NÅR STO­RE KATTER AN­GRI­PER

Hva er det som gjør dis­se kat­te­ne til ef­fek­ti­ve draps­ma­ski­ner med for­mi­da­bel mus­kel­bruk, pels og ten­ner?

Ny Vitenskap - - Miljø -

Ver­dens størs­te katter er noen ma­jes­te­tis­ke kraft­pak­ker av musk­ler og styr­ke med sine skar­pe san­ser og in­stinkt som dreper. De vir­ke­lig sto­re katte­dy­re­ne er de fi­re størs­te ar­te­ne av pan­ter­fa­mi­li­en: løve, ti­ger, ja­gu­ar og le­opard. Det fin­nes der­imot fle­re and­re sto­re katte­ar­ter som også har utro­li­ge jakt­egen­ska­per, og en av dis­se er den kraf­ti­ge ge­par­den.

Ge­par­den le­ver for det mes­te sør for Sa­ha­ra i Afri­ka og er per­fekt strøm­linje­for­met og byg­get for å dre­pe i fart. Den har spe­sial­til­pas­se­de mus­kel­fi­bre som gir styr­ke til de lan­ge bei­na, svar­te «tåre­stri­per» som dem­per gjen­skin­net fra den afri­kans­ke so­la, og flek­ke­te pels som skju­ler den i det høye gres­set.

I det sam­me gres­set skju­ler det seg en an­nen flek­ke­te draps­ma­skin–le­opar­den. Selv om flek­ke­ne kan se like ut, så av­slø­rer en na­er­me­re kikk at le­opar­den har mar­ke­rin­ger som er vel­dig for­skjel­li­ge. Le­opar­dens flek­ker er mer de­tal­jer­te og dan­ner små ro­set­ter i svart og brunt, i mot­set­ning til ge­par­dens enk­le, svar­te flek­ker. Dis­se mar­ke­rin­ge­ne etter­lig­ner de skif­ten­de skyg­ge­ne fra tra­er og bla­der og gjør at ge­par­den går i ett med bak­grun­nen. Hvis den for­føl­ger deg, vil du ikke opp­da­ge det før det er for sent! Le­opar­den vand­rer over stør­re om­rå­der og kan strei­fe i sko­ger, ør­ken, fjell­om­rå­der og over slet­ter i hele Afri­ka og Asia.

«Lø­ve­ne kan til og med ned­leg­ge det størs­te land­dy­ret, ele­fan­ten»

Til­ba­ke på sa­van­nen er det lø­ven som er kon­gen. Når den fø­ler seg over­mo­dig, kan den til og med ned­leg­ge det størs­te land­dy­ret: ele­fan­ten. Det­te får den til for­di den har la­ert seg å sam­ar­bei­de. Når lø­ve­ne jak­ter i flokk, kan de prø­ve seg på mye stør­re dyr og om­rin­ge og over­man­ne dem. Man an­tar at den­ne egen­ska­pen med å jak­te i flokk kom­mer fra en sva­ert godt ut­vik­let fron­tal cor­tex–den de­len av hjer­nen som tar seg av pro­blem­løs­ning og so­si­al at­ferd. Det­te er spe­si­elt ty­de­lig hos løv­in­ne­ne som står for det mes­te av jak­tin­gen. Dis­se utro­li­ge skap­nin­ge­ne gjør krav på tit­te­len som de mest in­tel­li­gen­te av de sto­re katte­dy­re­ne, men kon­kur­ran­sen er hard.

Ti­ge­ren er den størs­te av de sto­re katte­dy­re­ne og er et ene­stå­en­de rov­dyr. Den le­ver i sum­per, på gresslet­ter og i regn­sko­ger i hele Sør­øst-Asia, Ki­na og i fjel­le­ne lengst øst i Russ­land. Dis­se stri­pe­te tung­vek­ter­ne jak­ter ale­ne og set­ter sin lit til at den med ka­mu­fla­sje, sni­ken­de be­ve­gel­ser og over­ras­kel­ses­mo­ment kan fin­ne og fan­ge byt­te­ne.

Le­ser du vi­de­re, kan du kom­me un­der hu­den på alle dis­se hef­ti­ge katte­dy­re­ne og fin­ne ut mer om de fy­sis­ke egen­ska­pe­ne som lig­ger bak et katte­an­grep.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.