Pangoliner
Skjelldekte skapninger som fortsetter å fascinere mange kulturer.
Forestill deg en kongle på vaggende ben, eller se for deg en bevegelig artisjokk. Omtrent sånn ser en pangolin ut. Disse skapningene er de eneste pattedyrene i verden som er dekket av skjell. Selv om pangolinen likner litt på en maursluker eller et beltedyr, er den faktisk mer i slekt med kjøttetere som katter, og den tilhører sin egen biologiske orden.
Det lever fire pangolinarter i Asia, og fire andre arter lever i Afrika. Du kan skille dem fra hverandre fordi de asiatiske pangolinene har buster mellom skjellene sine.
Skjellene er laget av keratin, det samme stoffet som finnes i neglene våre. Denne rustningen gir sterk beskyttelse. Navnet «pangolin» kommer fra det malaysiske ordet pengguling som betyr «noe som ruller seg sammen», og det er nettopp det de gjør når de er i fare. Pangoliner kan rulle seg sammen til en nesten ugjennomtrengelig ball, og hunnpangoliner vil rulle sine små unger inn sammen med seg.
Kantene på skjellene er så skarpe at pangolinen kan kappe av en finger, nesen til et rovdyr eller andre ting som prøver å stikke seg inn imellom skjellene.
Disse dyrene lever gjerne i områder med sand i tropiske og oversvømmede skoger samt savanner. Noen pangoliner lever bare på bakken, mens andre også tilbringer tid oppe i traerne, men alle er utstyrt for å grave. På dagtid holder de seg helst unna sollyset og oppholder seg gjerne i huler. De har kraftige forbein med sterke klør som de bruker til å grave en tunnel gjennom bakken med, mens de sparker løs jord ut bak seg. Selv om de klarer å grave sine egne huler, foretrekker pangolinene å okkupere andres forlatte hjem.
Om natten går disse ensomme skapningene på jakt etter insekter. De har dårlig syn og hørsel, men god luktesans. Når de har funnet et passende måltid, river de i stykker termitthauger eller graver ut hele maurkolonier. Hvis de ikke fullfører måltidet i én omgang, kan de lappe sammen hullet og komme tilbake til restene senere.