Det store togranet i 1963
Et legendarisk dristig og dyktig utført ran ble ødelagt av et brettspill.
Etter at han slapp ut av fengsel i 1962, begynte Bruce Reynolds og noen få, naere medhjelpere å klekke ut en dristig plan. De ville rane et posttog som var fylt med verdipost som nesten alltid inneholdt kontanter. Og for å gjøre det enda mer fristende ble teamet rådet til å slå til dagen etter en offentlig fridag.
Reynolds og gjengen fra Nordøst-London allierte seg med gjengen fra Sørøst, og teamet satte raskt i gang med å planlegge og gjennomføre det mest legendariske ranet i historien. De hadde en innsidemann som ble kalt «the Ulsterman», og ranerne visste nøyaktig hvilket tog de skulle stoppe og når de skulle
Gjengen ville kapre et posttog på vei fra Glasgow til London. Målet var vogn nummer to, som var fylt med verdipost. De måtte få tak i togets ruteplan slik at de var klare til å slå til når toget ankom valgt sted.
De klatret om bord i toget, koblet fra vognene som ikke var interessante, og tvang lokføreren til å kjøre 1,6 km lenger fram til Bridego Bridge, der resten av ranerne ventet. Teamet stilte seg opp i brannmannsrekke og lempet 120 sekker over i fluktbilene på 15 minutter. gjøre det. Planen om å stoppe toget med et stoppsignal fungerte som den skulle, men da ranet var i full gang, støtte ranerne på en uforutsett hindring.
Et medlem av teamet kalt «Peter» hadde brukt flere måneder på å laere å kjøre tog av jernbanens egne menn, under dekke av å vaere jernbaneentusiast. Han var sikker på at han skulle klare å flytte toget, men selvsikkerheten forsvant som dugg for sola da han sto overfor det enorme diesellokomotivet. Det var ikke helt det samme som de små togene han hadde prøvd seg på. Teamet måtte dermed tvinge lokføreren til å kjøre toget for dem.
Rundt klokka tre om natten naermet toget seg. Noen av mennene koblet inn et stoppsignal som tvang toget til å stoppe. De klarte å blokkere det grønne klarsignalet med noe så enkelt som et par laerhansker og brukte et 6voltsbatteri til å aktivere det røde stoppsignalet.
Ranerne kjørte tilbake til skjulestedet, en gård de hadde leid og fylt opp med proviant, soveposer og senger. De spilte Monopol for å få tiden til å gå, og dermed etterlot de rikelig med fingeravtrykk. De rømte fra gården like etter, men politiet fant raskt de fellende bevisene.
Etter at pengene var flyttet over i fluktbilene, trakk ranerne seg tilbake til et skjulested. De hadde stjålet 2,6 millioner pund (330 millioner kroner i dagens pengeverdi) på noen få minutter uten å bruke våpen eller vold, men den geniale planen falt snart i fisk.
Den første tabben var at et gjengmedlem sa til jernbanefolkene at de skulle vente 30 minutter før de ringte politiet. Med det avslørte de at skjulestedet ikke var langt unna. I tillegg hadde mennene spilt Monopol på skjulestedet, og politiet fant fingeravtrykkene deres der. Det var med på å forsegle skjebnen til ranerne. Politiet klarte raskt å fange de fleste av de involverte ranerne.