Peterskirken i Roma
Det tok 120 år å bygge Vatikanstatens praktfulle kirke, og den måtte tegnes om flere ganger.
Peterskirken er i dag verdens største kirke og det mest berømte eksempelet på renessansens arkitektur. Den er et svimlende syn, men denne overveldende bygningen har en komplisert historie.
Byggingen startet i 1506 på befaling fra pave Julius II etter at den gamle Peterskirken hadde forfalt. Den opprinnelige kirken var bestilt av keiser Konstantin i det hellige Romerriket og ble bygget rundt 329 e.Kr. Den ble utpekt som stedet der sankt Peter, som katolikkene mente var den første paven, var begravet. Kristne pilegrimer valfartet til stedet fra hele Europa, så da det var på tide å bygge nytt, måtte de ha noe som var mye større.
Oppgaven med å utforme kirken ble gitt til Donato Bramante, en av de største arkitektene i sin samtid. Han valgte å forme den som et gresk kors med fire like lange armer og en stor kuppel i midten. Da Bramante brått døde i 1514, var det flere andre arkitekter som ville endre utformingen til et latinsk kors med en forlenget arm. Den berømte maleren og arkitekten Rafael tok over, men han døde etter bare seks år. Byggingen ble forsinket i mer enn 30 år, helt til Michelangelo kom på banen med en forenklet versjon av de opprinnelige tegningene. Da Michelangelo døde i 1564, var kirken nesten ferdig, og hans elev, Giacomo della Porta, fikk i oppgave å ferdigstille byggingen.
Selv om hovedkonstruksjonen var på plass, raste fortsatt debatten om utformingen, og da Carlo Maderno overtok prosjektet i 1605, bestemte han at den skulle gjøres om til et latinsk kors. Han bygget også fasaden, som skygget litt for kuppelen, og derfor bygget Bernini senere søylegangen på Petersplassen for å framheve kuppelen.
I dag er kirken fremdeles et pilegrimsmål og blir sett på som den helligste av katolikkenes helligdommer. Selv om den ikke er pavens offisielle sete, er det der han gir sin første velsignelse etter valget, og det er fra denne kirken han taler til folket under jule- og påskefeiringen.
«Selv om hovedkonstruksjonen var på plass, raste fortsatt debatten om utformingen»