Litterær yatzy
Bokanmeldelse
For det første: Takk til Stavanger Aftenblad som bruker spalteplass til å anmelde nye norske romaner. Det er det dessverre ikke alle norske aviser som gjør. Hvert år utgis det utmerkede bøker som ingen leser, simpelthen fordi ingen skriver om dem. Over tid vil dette være en trussel mot hele det systemet som holder oss med så vel bokbransje som biblioteker og aviser. Derfor en hjertelig takk for anmeldelsen av min roman «Snille hunder kommer ikke til Sydpolen» (Aschehoug).
Delte meninger
Ettersom avisens anmelder har valgt å gi boken terningkast én – 1 – er jeg imidlertid urolig for at det skal feste seg et inntrykk blant Kiellands barn om at jeg har skrevet en dårlig roman. Jeg vil nemlig gå langt i retning av å påstå det motsatte. I det minste vil jeg etter Ida Vågsethers nedsabling («Ikke verdt papiret den er skrevet på») tillate meg å påpeke at meningene om boken er sterkt delte.
En annen avis med en garvet anmelder, som er kjent for verken å like bøker eller bikkjer, mener for eksempel at «Snille Hunder kommer ikke til Sydpolen» er «en sjelden godbit … et litterært lykketreff». Landets største bokblogger mener at «du får nesten lyst til å logre» når du leser den. Begge gir terningkast fem. NTB har fått det for seg at den er «fornøyelig». Den kanskje varmeste anbefalingen kommer fra en mann jeg knapt fortjener å kalle en kollega, forfatterhøvdingen Tor Åge Bringsværd, som raust sier: «Den morsomste og klokeste boken jeg har lest på år og dag. Kjøp! Lån! Les!»
Tja, hva skal man tro? Smaken er som baken, sies det, men bredere rørleggersprekk skal du lete lenge etter!
Sjansespillet «eksamen»
Meg er det ikke synd på. Jeg har fått panegyrikk og ovasjoner nok. Men jeg skjenker en bekymret tanke til alle skoleelever og studenter som i disse dager utsettes for sjansespillet «eksamen»: Den teksten våre unge håpefulle leverer fra seg, vil kanskje få karakteren 6, kanskje karakteren 1. Det kommer helt an på dommeren og på hvilken form vedkommende befinner seg i.
Tombola, med andre ord. Eller rettere sagt: Yatzy. Vi skal kanskje være glad for at Aftenbladets anmelder ikke sitter bak et kateter. Til høsten kommer jeg til Stavanger for å lese og holde dommedag. Da kan byens gode borgere selv gjøre seg opp en mening før de behenger meg med laurbærkrans, eventuelt lynsjer meg fra Valbergtårnet. Kan hende finner vi til og med en mellomting.