Derfor ble «Skam» så populæ
Hvordan kan en nett-tv-serie om bemidlede, norske ungdommer som forbereder seg til russetiden, bli en suksess over hele verden? Dramaturg Laurie Hutzler har svaret.
– Når du viser fram ekte følelser, er det nesten umulig å se en annen vei. De tre aller viktigste ordene hvis man vil lage bra tv er «fortell - meg - mer». Det «Skam» viser, er at individuelle historier som er veldig spesifikke, som viser fram dype, følelsesmessige sannheter, kan bli globale. En seer i Mexico som ikke vet noe om Norge, kan finne noe å kjenne seg igjen i likevel. Jo mer spesifikt noe er, jo mer universelt blir det, sier Laurie Hutzler.
Den amerikanske dramaturgen har jobbet i internasjonal tv- og filmbransje i en årrekke. Hun har også undervist i manusskriving ved UCLA Film School i Los Angeles, og utviklet samtidig en analysemetode som hun har kalt «The emotional toolbox». Det tok i alt ti år å utvikle dette systemet, som kort fortalt handler om å bygge opp ni helhetlige, troverdige karakterer i film og tv-serier. Det er dette systemet «Skam»-skaperne har benyttet seg av.
Gjenkjennelsen
Hutzler tror også regissør Julie Andems grundige research har vært avgjørende for seriens suksess.
– Tenåringer kjenner seg igjen i serien fordi den viser hva de faktisk snakker om og er opptatt av, ikke det voksne tror at de snakker om. Hun viser fram rå, ekte følelser og har klart å lage noe som både er universelt og tids- og stedsspesifikt. Alt har med autensitet å gjøre. Vi som seere må tro på karakterene, vi må kunne se for oss at de har liv utover det vi ser på skjermen, sier Hutzler, og legger til:
– Autensiteten forsterkes av at man har castet unge skuespillere. I USA hyrer man gjerne eldre skuespillere til å spille tenåringer, fordi det er enklere å forholde seg til arbeidskontrakter for voksne. Men det er klart at det gir en helt annen kraft når en 16-åring spiller en 16-åring enn når en 24-åring gjør det.
Prøvebilde for følelsene
Hutzler sammenligner systemet hun har utarbeidet med det gode, gamle prøvebildet på fjernsynet. Hun mener at det å skape tydelige følelser i karakterene er like viktig som at tvbildet har tydelige farger. Når en karakter utvikler seg i løpet av en film eller en serie, må personligheten alltid forholde seg til en del gitte faktorer, enten historien fortelles kronologisk eller ikke. Ifølge Hutzler blir karakterer som forandrer personlighet oppfattet som utroverdige.
– Det er bare tull å si at folk forandrer seg. Jeg har aldri i mitt liv hørt om noen som har hatt en personlighetstransplan-