Ært verden over

tasjon. Folk kan utvikle seg til det bedre eller dårligere, men de forandrer seg ikke, sier Laurie Hutzler.

– Mener du at disse personlighetstypene også finnes i det virkelige liv?

– Helt klart. Jeg mener folk har en medfødt personlighet. For eksempel har jeg en venn som har to barn. Datteren likte ikke å ha folk tett på seg da hun var liten, mens sønnen elsket å bli kost med helt fra han var baby. Da de ble voksne ble datteren kunstner, og trivdes med å jobbe mye alene, mens sønnen ikke så poenget med å gjøre noe som helst hvis det ikke var sammen med andre. Denne ulikheten mellom dem er ikke tillært, det er bare sånn de er.

– Er det utelukkende positivt å bruke et system som dette når man skal bygge fiktive karakterer, eller kan det tenkes at det vil kunne skygge for forfatterens kreativitet?

– Det er alltid bekymringen. Men det er viktig å forstå at karakterer kan tilhøre samme kategori og samtidig være veldig forskjellige. For eksempel tilhører Lisa Simpson i «The Simpsons» og Charlotte York i «Sex og singelliv» samme kategori, selv om de utad ikke har så mye til felles. Vi kan sammenligne det med en baseballkamp. Den vil alltid spilles på samme type bane og med de samme reglene, men hver kamp er likevel ny. Hadde det vært det samme hver gang, hadde ikke folk brydd seg med å gå på kamp igjen og igjen. Men ingen vil se noe som er dårlig strukturert, og dette verktøyet hjelper dem med å skape strukturer som er troverdige, sier Hutzler.

”Det er klart at det gir en helt annen kraft når en 16-åring spiller en 16-åring enn når en 24-åring gjør det.”