Hvem tror du at du er?

Tv-serien med samme tittel som Dagens ord har nok inspirert noen til å finne mer ut om røttene sine. Hvem er jeg egentlig? Noen innfalsvinkler gir kanskje litt mer innsikt i hvem jeg er, og hvorfor jeg er som jeg er:

Biologisk er vi sønn eller datter av en bestemt kvinne og en bestemt mann. Utseende og væremåte kan ha trekk ganske langt tilbake i slekten, og det samme gjelder utvilsomt evner og egenskaper. Sosialpsykologisk er vi preget av oppveksten. Foreldres, venners, forbilders interessefelt har bidratt til å forme oss.

Samfunnsmessig vokste vi opp i et land og distrikt i en bestemt tidsepoke. Også det har satt sitt stempel på oss. Juridisk har vi fått vår identitet. Fødselsdato, fødested, adresse ble tidlig ført inn i kirkebok og folkeregister. Religiøst har vi vår bakgrunn. Noen fikk nesten ingen påvirkning, andre trådte sine barnesko i kirke og bedehus, mor og far ba kveldsbønn og sang med barna sine. Dette har smeltet inn i personligheten og gitt oss visse holdninger og verdimålere. Siden har vi vokst og utviklet oss, gjennom utdannelse, miljø, ulike erfaringer, og blitt de personer vi er i dag.

Kristen tro har skapelsestroen i bunn. Hver enkelt er formet i Guds bilde med ukrenkelig verdi. Ikke på grunn av noe i oss: utseende, evner, helse, prestasjoner, produktivitet, fromhet, gode gjerninger. Verdien er forankret utenfor oss: «Jeg er din, o Gud», i kraft av skaperverket og frigjøringsverket gjennom Jesu liv, død og oppstandelse. ”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv, underfulle er dine verk, du så meg den gang jeg var et foster.» Fra Salme 139.

«Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, forstand og alle sanser… For dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham». Luthers lille katekisme.