Et sted for ekte idrettsglede
Herlige smil, glede og fellesskap. Superlekene i helgen vitner om at idrettens egentlige røtter ikke er så langt unna likevel.
– Aller mest gleder jeg meg til festen i kveld. Da skal vi danse. Kjæresten min og jeg. Vi har vært sammen i 12 år, sier Johnny Magne Mikalsen. Han smiler og kikker bort på sin utkårede Henriette Nevland som gliser tilbake.
Boccia-kula han nettopp sendte i vei med akkurat litt for mye kraft, vitner om at han ikke kommer til å få flest poeng i denne omgangen heller. Uten at det plager han nevneverdig. – Er du ute av trening? – Det er første gang jeg deltar her på Superlekene, og boccia er det lenge siden jeg spilte sist, legger han til.
Tilbake til røttene
Langt borte fra medienes søkelys. Langt borte fra idrettens lønninger. Langt borte fra Fifas korrupsjon. Langt borte fra maktkampen og de godt skjulte kostnadene i Norges Idrettsforbund finnes det noe så enkelt som idrettsglede.
En verden uten en skuffet 13-åring som ikke fikk bli med på det lokale fotballaget fordi han for øyeblikket ikke var god nok.
Mens omgivelsene utenfor ser ut til å ha glemt hva idrettens verdier egentlig handler om, står Superlekene der i all sin prakt med boccia-spillere som Eirik, Henriette, Johnny og Irene. Håndballspillerne Håvard, Marius og Thonje. Fotballspillerne Ole, Anders og Mathias. De deler glede, litt skuffelse, men framfor alt fellesskap. Idrettens røtter.
Oooiii! Den var bra, skryter Irene Stangeland av Henriette Nevland som nettopp har sendt i vei boccia-kula og truffet den hvite kulemarkøren som det gjelder å komme nærmest.
Boccia-konkurransen tilspisser seg, men utøverne tar seg tid til å snakke litt mellom kastene.
Slo til med ti poeng
– Jeg har vært med på lengde, elbandy, boccia og presisjonsskyting. Elbandy var litt vanskelig, men presisjonsskyting var bra. Der fikk jeg ti poeng, sier Eirik Rung.
Han var med i fjor også og skryter av arrangementet, men han synes ikke det er lett å peke ut en favorittøvelse.
– Jeg syns det er kjekt å være med, men det er ikke lett å si hva som er det kjekkeste, sier Rung, som for øvrig tok seg videre til sluttrunden i boccia-turneringen, etter at han vant den innledende runden.
Sikter mot 500 deltakere
– Når du ser den idrettsgleden, er det vel verdt å bruke tiden på, sier Anna E. Songe-Møller, en av de 30 frivillige som deltar i Superlekene for å ting til å gå rundt. Med 230 deltakere og tre dager med aktivitet, er det litt å holde styr på.
I år ble Superlekene utvidet med elinnebandy, innebandy, judo og ridning. Deltakere kommer fra hele fylket. Stig Rune Høivik, leder for Superlekene, sikter mot høyere deltakelse neste år.
En av grunnene til at Superleke- ne ble etablert, var en undersøkelse gjort av Norsk folkehelseinstitutt i 2006 som viste at denne gruppens helse var vesentlig dårligere enn andres. Høivik er glad for å se at flere idrettslag lager tilbud for folk med spesielle behov og håper på at flere utøvere stiller opp neste år.
– Vi har vokst for hvert år, og vi har satt oss som mål å få 500 deltakere på sikt, sier Høivik før han haster av gårde for å rekke fotballkampen han skal dømme.
Ivrige fotballspillere
– Du kan godt spørre om mitt navn også. – Hva heter du, da? – Alexander. – Med X? – Jepp. Alexander Thorbjørnsen.
Djerv 1919-spilleren står ved sidelinjen. Snart er han ute på banen, løpet og sender i vei et skudd med venstrefoten. Rett i mål. Sola Malaga fortviler, men Anders Vassbø er snart frampå med scoring for Sola Malaga. Jubelrunden tar han langs sidelinjen.
Til stor glede for de frammøtte.