Ord er farlige. Du kan dø av dem
Hvorfor våger noen å snakke selv om det kan koste dem livet? Det er utgangspunktet for Aftenbladets store serie om ytringsfrihet.
Kortversjonen er sånn: To av Aftenbladets reportere har reist til ti land for å snakke med mennesker som risikerer livet sitt for ytringsfriheten. De har møtt fem mennesker som måtte rømme fordi de var i stor fare – og de har reist til landene de rømte fra.
– Dette handler om vidløftige, prinsipielle, viktige spørsmål. Nå har vi gjort det konkret. Vi har møtt mennesker med sterke historier, mennesker som risikerer livet når de snakker, skriver, tegner, blogger...
Verden rundt
Jan Zahl og Finn E. Våga er snart ferdig med et omfattende arbeid. Med 200.000 kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord har de møtt den iranske tegneren som måtte flykte til Paris – og de har reist til miljøet han forlot i Iran.
De har fulgt bloggeren som nå bor i Bergen - og de har fått møte hans venner og familie i Bangladesh.
De har besøkt forfatter som flyktet fra Cuba og fant frihet på Island - og de er tatt imot av cubanske dissidenter i Havanna.
De har fulgt rapperen i Gøteborg
fra og med lørdag 27. mai og fire påfølgende lørdager. De fem omfattende artiklene trykkes i Aftenbladets lørdagsmagasin. inneholder i tillegg både video og lyd. podcast-episoder til hver historie.
skal vises under Kapittel-festivalen i Stavanger i høst, og Zahl og Våga vil også holde flere foredrag om prosjektet. – og kameratene hans som holder ut i Gaza.
Og de har besøkt journalisten fra Sri Lanka som måtte flykte - men som nå er FN-ambassadør for sitt land etter store politiske endringer.
Midt i Stavanger
Utgangspunktet er det lille Icorn-kontoret i Stavanger, organisasjonen som administrerer friby-ordningen som gir forfulgte kulturarbeidere trygge havner å flytte til og jobbe fra.
– Denne gang ville vi ikke bare lage reportasjer om den enkelte som måtte flykte, vi ville også oppsøke landene de reiste fra, miljøene de ikke lenger kunne tilhøre, sier Zahl.
– Vi har møtt fem mennesker som var så ufrie at de måtte reise, men hvor frie er de egentlig i eksilet? Hva skal de bruke friheten til? Og så har vi møtt dem som har valgt å bli, de som bestemmer seg for at de må ta kampen der de bor, selv om det er farlig, fortsetter Våga.
Mennesker i fare
Fare og risiko er sentrale ord gjennom hele prosjektet. Særlig fordi de kunne utsette intervjuobjektene sine for fare.
– Akkurat det har vi brukt mye tid på å diskutere, oss imellom og med mennesker vi har møtt. Men det har overrasket oss hvor fritt mange våger snakke, selv om de vet det kan være farlig for dem. Her har vi selvsagt et selvstendig ansvar, og noen ganger har vi anonymisert enkelte stemmer.
– Hva har gjort størst inntrykk på dere?
– Vi har opplevd mange sterke, rystende historier om enkeltmenneskers kraft og mot, mennesker som kjemper for det som er opplagt for oss. Det er nesten umulig å trekke fram en enkelt hendelse, eller en enkelt person. Men det å møte en forsiktig ung mann i Bangladesh som stadig bytter adresse av frykt for å bli tatt av dage, gjør inntrykk. Og hvorfor må han flytte fra sted til sted? Fordi han blogger om likestilling, om frihet til å tro det du vil, om seksuell legning...
– Viktig arbeid
Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle er klar på at dette prosjektet er viktig: – Av og til er det essensielt at vi minner oss selv og leserne på hvorfor vi eksisterer og hvilke rammebetingelser vi har. Ytringsfriheten er den helt grunnleggende rettigheten i samfunnet vårt og journalistikk kan ikke eksistere uten at denne ligger i bunn. Dette er vi flinke til å minne om i leder- og kommentarartikler, men her har vi også tatt det ut i omfattende reportasjejournalistikk. Vi hadde to engasjerte reportere med en meget god idé, som til og med var gjennomførbar. Jeg er glad vi har gjort dette, sier Helle.