– Vi må være forberedt på nye terrorangrep
–Angrep på myke mål vil ikke stoppe med terroren mot konsertarenaen i Manchester. Det vil komme flere angrep, og vi kan ikke forutse når det vil skje, sier Lars Gule.
Gule er ekstremismeforsker ved Høyskolen i Oslo og Akershus.
– Alle terrorangrep er overraskende, sier Gule til Aftenbladet.
Mer brutal
– Terrorister kommuniserer ofte et budskap de vil ut med. Tidligere så vi gisseltagning, der flykaprere truet med å drepe passasjerer. Nå er terroren mer brutal, rettet mot hvem som helst.
Han sier det er vanskelig å tidfeste når dette skiftet skjedde.
– Men vi har i det siste sett brutale angrep mot vanlige mennesker en rekke steder både i Paris, Nice, Berlin, London, Stockholm, og nå Manchester.
– Det var også det som skjedde under terrorangrepet mot USA 11. september 2001, der 3000 mennesker ble drept. Men dette var et godt planlagt, og ressurskrevende angrep, der resultatet var overraskende positivt for terroristene siden de klarte å drepe så mange, og for oss andre skremmende negativt, sier han.
Etterforskningen viste at Osama bin Laden og Al-Quaida sto bak, men de påtok seg aldri skylden. Bin Laden kjempet en hellig krig mot alle vantro, også vanlige mennesker.
Skille
Forskeren skiller gjerne mellom høyreekstremister, som vil skape politisk ustabilitet, usikkerhet gjennom å skade flest mulig, og venstreekstremister som har et mer spesifikt budskap, men hvor det ikke er nødvendig å drepe flest mulig. Ekstreme islamister, som At-Quaida og Den islamske stat (IS), fører derimot en hellig krig og da kan det være et mål å ramme flest mulig.
– Slik er islamistisk ekstremisme en form for høyreekstremisme, sier Gule. – Hvorfor angriper terroristene såkalte myke mål på steder der mange mennesker er samlet? – Myke mål er en mulighet til å gjøre stor skade med enkle virkemidler, som en lastebil som kjører inn i en folkemengde, selvmordsbombere eller enkle eksplosiver.
– Hvis sprengstoffet er mer avansert, er sannsynligheten stor for at terroristen tilhører en gruppe med ressurser. Hvis ikke, er det grunn til å tro at den som angriper er en «ensom ulv» eller er uten en direkte tilknytning til et større nettverk, sier han.
Det er langt vanskeligere for terrorister å angripe fremtredende politiske ledere, bygninger, organisasjoner og institusjoner som er sikret på en helt annen måte enn en konsert-arena eller store menneskemengder.
– Angrip de vantroende
Han understreker at angrep på alminnelige mennesker ikke er noe nytt.
Og det er ikke bare Al-Quada som angriper sivile.
Abu Muhammad al-Adnani, som var talsperson for IS, inntil han ble drept i fjor sommer, oppfordret til å angripe alle vantro. Det var de som var fienden, også alminnelige mennesker, sier Gule.
Aldri 100 prosent
– Hvordan kan samfunnet beskytte seg mot terrorisme? – Vi kan ikke og bør ikke beskytte oss 100 prosent mot dette. Da får vi et autoritært og totalitært samfunn med mer overvåking og større innskrekning i friheten vår. Også i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med, lykkes terrorister, sier han.
Smitteeffekt
–Har terrorangrep smitteeffekt? – Det er helt klart en «copycateffekt», men det er likevel vanskelig å forsvare seg mot fordi den rammer så tilfeldig og uventet. – Hvordan skal vi forholde oss til terrorfaren? – Sjansen for at du og jeg rammes av terror, er minimal. Det er langt større sjanse for hjemmeulykker og trafikkulykker, sier Gule.
Ikke la oss styre
– Vi må ikke la våre liv styres av mulige terrorangrep og overdreven redsel for terror, men leve så normalt som mulig. – Hva gjør et terrorangrep med oss; de som opplever det direkte, nære pårørende eller oss som opplever det på avstand? – Terror skaper frykt og avsky. Hos dem som blir direkte berørt, skjer en traumatisering. Det som bekymrer meg er at dekningen i etermediene er repeterende. Tv-stasjonene viser de samme klippene om og om igjen. For de pårørende og de som var nær på hendelsen får vi en traumeforsterkning som trolig påvirker den psykiske helsen negativt. Vi så også dette etter 22. juli-angrepet, sier Lars Gule.