Hvorfor finner vi oss i å «tvinges» til å støtte venstresiden økonomisk?

Hans-Christian Gabrielsen er valgt som ny LO-leder. Han uttaler at det viktigste for ham er å sørge for at det blir regjeringsskifte til høsten. Må alle ca. 920.000 LOmedlemmer bare finne seg i å være enige i dette?

På mange bedrifter over det ganske land, mindre og større, er det et internt press på de ansatte om å organisere seg. De som ønsker å stå utenfor, blir gjerne utsatt for beskyldninger om å snylte på fellesskapet ved å nyttiggjøre seg av det fagforbundene har oppnådd av fordeler. Det er et poeng.

Stemmer ikke på venstresiden

Likevel, hva om det fagforbundet de ansatte blir påvirket av å melde seg inn i også er tilsluttet LO? Hva med Handel og Kontor, Fellesorganisasjonen, Norges Offisersforbund, Norsk Flygerforbund, EL og ITforbundet, osv. for å nevne noen av LOforbundene. Ikke alle medlemmene av disse forbundene stemmer nødvendigvis på noen av de politiske partiene på venstresiden.

Hvorfor finner de seg likevel i å «tvinges» til å støtte venstresiden økonomisk i form av at deres medlemsavgift også bidrar til større pengeoverføringer fra LO til Arbeiderpartiet (spesielt), og til de andre politiske partiene på venstresiden?

Er ikke dette en stor urett i vårt demokrati? Når LO i det hele tatt har råd til å donere flere millioner kroner til «sitt» politiske syn, er ikke da også den månedlige medlemsavgiften for den enkelte fagorganiserte altfor høy?

Få protester

Dette har foregått i «alle» år. Likevel er det få eller ingen som i tilstrekkelig grad tør å protestere for å få til en endring? Hvorfor? Hadija Tajik og Jonas Gahr Støre oppfordrer selvsagt flere til å bli fagorganiserte. Ikke rart når det også betyr mer penger til Arbeiderpartiets valgkamp.