Kva er eigentleg dette maset om jordbruksoppgjeret?
Den norske bonden treng eit godt fungerande importvern og støtte over statsbudsjettet. Mat og vatn er noko av det mest grunnleggjande me har i livet. Utan mat, står det ikkje til liv. Norsk mat er i verdsklasse når det gjeld mattryggleik. Det skuldast klimaet vårt, flinke bønder og strenge krav til korleis maten vår skal produserast. Der er lite sprøytemiddel- og antibiotikabruk samanlikna med andre land.
God dyrevelferd
Dyrevelferda i norsk landbruk er god og dyra har ein veldokumentert helsetilstand. Kyr må ut på beite, dyr har krav på god plass til å røra seg, og helse og sjukdomsbehandling skal grundig dokumenterast. Dette er kostbart og tidkrevjande, men særdeles viktig. FNs landbruksorganisasjon framhevar kurasen Norsk Rødt Fe (NRF) som verdas beste ku. Norske husdyrgener frå gris og storfe er ettertrakta over heile verda.
Sysselsetjing
Landbruket i Noreg er ei stor næring, noko som skapar arbeidsplassar. 40.000 personar er sysselsette direkte i landbruket. I tillegg kjem rundt om 50.000 sysselsette i matindustrien. Dessutan er norske bønder flittige brukarar av tenester frå elektrikarar, tømrarar, reparatørar, avløysarar, veterinærar osv. Innkjøp av ulike innsatsfaktorar som maskiner, gjødsel, såvarer, deler og mykje anna til gardsdrifta kan også leggast til, noko som bidrar til å oppretthalde eit lokalt næringsliv i heile landet.
I Noreg har me ein flott natur, men berre 3 prosent av landet er dyrkbar jord. Der er mykje fjell og knattar. Sauer, kyr og geiter på beite sørgjer for å halda kulturlandskapet ope. Mat må produserast der jorda er. Jorda kan ikkje flyttast. Noreg er brattare, kaldare, meir spreidd og dyrare i drift enn andre land. Nordmenn er generelt dyre i drift, og det å produsera maten vår er ikkje eit unntak.
Matkultur og mattryggleik
Kortreist, klimavennleg og berekraftig matproduksjon er eit mål i Noreg. Det er ikkje sjølvsagt at me kan importere all den maten me treng i framtida. Det er ikkje så lenge sidan «alle» hadde kunnskap om mat og dyrking. Nå kan ein derimot lura på om folk vil klara seg, dersom kjøleskapa i byen går tome.
Det er brot i jordbruksforhandlingane mellom staten og bondeorganisasjonane. Nyleg vedtok Stortinget eit inntektsmål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper. Likevel syner regjeringa ingen vilje til å satse på norsk landbruk, og la fram ein avtale som bidrar til å svekkja norsk matproduksjon.
Regjeringa legg opp til å ta pengar frå ein bonde og gi til ein annan og å flytte midlar mellom ulike delar av landet. Dette blir endå meir uforutsigbart for landbruket, og det gir absolutt ingen svar på Stortinget sitt mål om å auka norsk matproduksjon basert på norske ressursar.
Støtte frå storsamfunnet
Det er eit politisk spørsmål om ein skal ha matproduksjon i Noreg eller ikkje. Dette er jordbruksoppgjeret ein del av. Den norske bonden treng eit godt fungerande importvern og støtte over statsbudsjettet. Det handlar om i kor stor grad landbruket skal vera spreidd rundt i heile landet. Norske matprodusentar er avhengige av støtte frå storsamfunnet for å klare å produsera mat i bratte, kalde Noreg. På den måten kan landbruket fortsetja å gi rein og trygg mat på bordet, ha dyr som har det bra, vera med å forme ein flott utsikt frå bilruta di, skape mangfaldige arbeidsplassar, og ikkje minst vera i beredskap for matforsyning dersom det verste skulle skje.