Stopper eller oppmuntrer?

«La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger». Hebr. 10,24.

Vi har altfor lett for å fiksere på alt vi synes er feil med oss og som vi gjerne vil ha annerledes, i stedet for å spørre: Hva er bra med meg? Hvilke gode evner og egenskaper har jeg? Evaluer ikke deg selv for strengt! Du er virkelig noe og betyr noe i fellesskapet.

Det er svært viktig at vi ikke evaluerer andre for strengt, men er vennlige, positive, finner lyspunkter. Dessverre møter vi av og til «stoppere». De fokuserer på alt negativt, kritiserer, snakker andre ned, i hjem, skole, på arbeidsplasser. Det gjør alt så mye verre for dem som sliter med svakt selvbilde, skaper mismot og nederlagsfølelse.

Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å være oppmuntrere, som viser omtanke, trekker fram det positive, roser, inspirerer. Det kan vi være med ord, i holdning og handling.

Jeg kom over et motstykke til den gamle janteloven som sier: Du skal ikke tro at du er noe.

«Du skal vite at vi andre regner med deg. Innse at dine nærmeste er avhengige av deg. Det er så mye godt og verdifullt i deg som vi har bruk for. Du har noen menneskelige egenskaper som vi setter pris på. Du hører sammen med oss.

Du skal vite at vi andre også kjenner til å føle seg betydningsløs, verdiløs, ensom og mislykket. Du skal tro at livet ditt, og samfunnet vårt, er avhengig av din innsats. Vi, du og jeg, skal løse problemene i fellesskap».

La oss ha omtanke for hverandre og oppmuntre hverandre!