– Oljearbeidere er blitt de nye løsarbeiderne

Når oljeselskapene ikke vil forplikte seg, må underleverandørene si opp og permittere ansatte, for så å hente dem inn ved behov. – Dette er det nye løsarbeidersamfunnet, sier klubbleder Oddvin Andreassen i Archer. Tre år etter at oljeprisen kollapset og forsterket det som er blitt omtalt som «oljekrisen», er oljeserviceselskapet Archer snart over kneika.

– Men vi ser et hardere arbeidsliv. Kravene til oljearbeiderne om å være effektive er tøffere, sier klubbleder Oddvin Andreassen i Industri Energi i Archer.

Langt fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen, på et møterom på Forus, sitter han samme med koordinerende hovedverneombud Bjørn Dyrnes.

De prøver å oppsummere tre-fire tøffe år. – Folk har måttet tåle mye, sier de.

Kjente tidlig på krisen

Allerede i 2013 innså oljeselskapene med Statoil i spissen at pengebruken hadde tatt helt av, og resultert i et altfor høyt kostnadsnivå i hele bransjen. Effektivisering og milliardkutt ble planlagt.

Så kollapset oljeprisen. I juni 2014 var oljeprisen over 115 dollar fatet. 19 måneder senere var prisen under 27 dollar.

– Archer var blant de første som fikk merke nedgangstidene. Vi hadde en stor portefølje på plattformboring på faste installasjoner som Ekofisk og Statfjord. Det kostet oljeselskapene lite å stoppe boreoperasjonene, men vi satt igjen med overtallige, sier Andreassen.

På det meste hadde Archer 11 boreoperasjoner gående på feltene Ekofisk, Statfjord, Valhall, Veslefrikk, Ula, Gyda og Heimdal. – På det laveste var vi nede i en boreoperasjon, den var på Statfjord. Det varte i bortimot ett år tror jeg. Resultatet var oppsigelser, permitteringer, arbeidstidsreduksjoner. Alle virkemidlene er brukt, sier Andreassen.

Raskere, billigere

Statoil har klart å kutte kostnadene på boreoperasjonene sine med 35 prosent. Antall meter som bores per dag er gått opp med hele 69 prosent på kort tid.

Bjørn Dyrnes trekker fram Statfjordfeltet som et eksempel. Her var boreoperasjonene i utgangspunktet blant de beste og raskeste i verden.

– Så ville Statoil bore enda raskere. Folkene der ute boret så raskt at de gikk tom for «mål», det vil si at ingeniørene ikke klarte å levere nye brønnbaner i tide. Så da måtte en gå ned fra to boreoperasjoner til en. De folkene der boret seg rett og slett arbeidsledige. Det er vanskelig å forklare for folk at det har jobbet for effektivt, sier Dyrnes og Andreassen.

På Ekofisk-feltet kjøpte og betalte ConocoPhillips fast for 72 mann, eller fem wireline«pakker» fra Archer, før oljekrisen. De ble redusert til seks mann på tre år, ifølge klubbleder Andreassen.

– De reduserte fra fem pakker offshore til tre, så til to i mai i fjor. Nå betaler de ikke for hele crew-et heller. Det er innført en kombi-stilling, slk at folk må utføre to jobber. Det er dramatisk å gå fra 72 til seks

mann på tre år,

Hans påstand er at ingen skulle vært permittert, de skulle vært i fast jobb.

– Men når operatørene ikke vil forplikte seg, så må kontraktøren sier Andreassen. gjøre noe med kostnadene og usikkerheten. Dette er det nye løsarbeidersamfunnet, mener Andreassen.

550 kolleger er borte

550 ansatte har sluttet i Archer, men det er fortsatt vel 1000 igjen i oljeserviceselskapet som driver med plattformboring, brønnservice og ingeniørtjenester innen modifikasjon.

Men krisen er ikke helt over. Nylig sa 244 Archer-ansatte ja til en ny stillingsreduksjonsavtale, den tredje i rekken.

– De reduserer arbeidstiden ved å ta en tur mindre offshore de neste åtte månedene, forklarer Andreassen.

Ordningen er frivillig og det er cirka 33 prosent av de ansatte som har sagt ja. 70–80 prosent var med den første runden og rundt 55 prosent i den andre runden.

– Det står respekt av det de stiller opp. Vi skal huske at mange har vært permittert, de har gått ned i stilling og dermed lavere lønn. Folk har måttet tåle mye. Likevel er de med. Før har vi bare klart å utsette oppsigelser på denne måten, men denne gang skal tiltaket virke, sier Andreassen.

Fortsatt er også et 40-talls ansatte permittert, og flere har fått stillingen redusert til 50 pro- sent og er nå ansatt i en ressurspool.

2017

Det har vært uklart hvor mye og ofte disse skal være tilgjengelig for bedriften.

– Men Archer er nå på rett kurs og vi kan alle snart begynne å puste ut, vel vitende om at tiden med oppsigelser innenfor boring er over, sier klubblederen, som i beste fall tror Archer vil oppbemanne igjen.

Strid om innleie

Klubben i Industri Energi har nylig lagt bak seg en tøff konflikt med ledelsen om det de mener er ulovlig innleie av arbeidskraft.

Oddvin Andreassen forklarer at striden gjaldt såkalt «casing», det vil si sikring og forsterking av borehullet. En operasjon som utføres av egne casingoperatører offshore, i dette eksemplet ansatte fra selskapet Weatherford.

– I de nye kontraktene med Statoil har vi tatt på oss ansvaret for casing, men for å utnytte casingoperatørene bedre, er de plassert i vårt crew som dekksoperatør og har fått opplæring i dette. Dette for å unngå at disse har «dødtid» som må betales for. Samtidig har en kunnet fjerne noen av våre dekksoperatører tilsvarende, sier Andreassen.

– Vi mener det er ulovlig innleie, og har hatt drakamper om dette med ledelsen. Det resulterte i at vi signerte en protokoll og fikk trukket tilbake 1012 oppsigelser i vår. Vi liker ikke dette, men har fått på plass en avtale om hvordan innleie skal foregå og en plan for å fase inn igjen våre folk på installasjonene, sier Andreassen.

Han sier at Arbeidsmiljøloven ligger til grunn.

– Du kan leie inn for aktivitetstopper, men de innleide har gjort arbeid som våre folk gjør hver dag. For å leie inn så skal det også foreligge en avtale om

innleie, det var det ikke, sier Andreassen.