Mer avskoging i Brasil gir mindre norsk bistand
De siste årene har nedhoggingen av Brasils regnskoger økt. Den politiske krisen i landet kan føre til enda mer avskoging.
Det foregår et høyt politisk spill i kongressen i Brasil i disse dager. Sterke landbruksog skogeierinteresser i Brasil presser en svekket president Michel Temer til fjerne den beskyttede statusen for 600.000 hektar regnskog. Landbruksgruppen som kalles «ruralistas» jobber også iherdig for flere lovendringer som vil svekke miljøvern og skogbevaring.
Bakgrunnen for krisen er at presidenten beskyldes for korrupsjon. Det toppet seg i slutten av mai da demonstrasjoner utviklet seg til opptøyer i Brasilia. Flere departementer ble påtent og demonstranter tok seg inn i kongressbygningen. Presidenten satte inn soldater for å få kontroll, og 50 personer ble skadet, tre alvorlig.
Dette førte igjen til at den svake koalisjonen som støtter presidenten vaklet. Men foreløpig har president Temer ridd av stormen.
I en rapport som den norske ambassaden i Brasilia nylig sendte hjem til Utenriksdepartementet heter det at Brasil nå er inne i en dyp politisk og økonomisk krise, og at sterke interessegrupper prøver å utnytte den politiske handlingslammelsen som oppstår når krisen blusser opp.
«Særlig på miljøområdet er utviklingen svært bekymringsfull. Mektige grupper når gjennom med å blant annet å argumentere med at økt utnyttelse av skog vil gi arbeidsplasser og vekst» heter det i rapporten.
Forslaget om fjerne beskyttelsen av deler av Amazonas er vedtatt i Senatet, men loven trer ikke i kraft før presidenten har signert den. Det kan skje i løpet av noen dager. Det er usikkert hva presidenten velger, han er også hardt presset fra miljøvernere i landet. Brasil har godkjent Paris-avtalen og har forpliktet seg til innen 2030 å redusere klimagassutslippene med 43 prosent i forhold til 2005-nivået.
Milliarder til Brasil
Norge har siden 2008 betalt 7,45 milliarder kroner til Brasil – nettopp for at landet skal beskytte regnskogen sin. Nylig ble avtalen forlenget, og Norge er rede til å betale enda mer de neste årene. Men hva skjer når avskogingen faktisk øker?
– Regnskogsatsingen vår i Brasil ligger fast, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til Aftenbladet. Han er likevel bekymret. – Jeg vil ikke kommentere innenrikspolitiske saker i Brasil, men vi registrerer jo at det nå er flere forslag i Kongressen som i verste fall kan skade det viktige arbeidet med å redde regnskogen.
– Norge betalte 850 millioner kroner til Brasils regnskogfond i fjor. Nå meldes det at avskogingen i landet har økt både i 2014, 2015 og 2016. Vil dette føre til at Norge vil betale flere hundre millioner kroner mindre til Brasil?
– Jeg vil ikke spekulere i hvordan utviklingen vil påvirke utbetalingene i kroner og øre. Vi må basere oss på dokumenterte fakta, og ikke påstander i media, sier Helgesen. – Men systemet er ganske riktig resultatbasert. Så dersom avskogingen går opp, vil våre utbetalinger går ned. Det håper jeg ikke skjer.
I Brasils nasjonalforsamling er det også et annet lovforslag som bekymrer miljøvernere. I tillegg til flytting av grensen for beskyttet regnskog, foreslår «ruralistene» at det skal bli mye lettere for næringslivet å igangsette infrastrukturprosjekter, jordbruk og kvegdrift uten å ta hensyn til miljøet, skogen og lokalbefolkningen.
Miljøvernministeren i landet har bedt presidenten nedlegge veto mot dette forslaget.
Ikke klimaregnskapet
Ifølge den helt ferske klimameldingen, lagt fram sist fredag, vil regjeringen ta to tredjedeler av klimakuttene hjemme i Norge. Resten skal oppnås ved at Norge kjøper kvoter gjennom EU sitt kvotesystem.
– Selv om regnskogsatsingen vår i Brasil er Norges viktigste enkelttiltak innen klimaområdet, så påvirker ikke dette vårt eget klimaregnskap. Pengene til bevaringen av regnskog kommer i tillegg til egne kutt og kjøp av klimakvoter i Europa, sier Helgesen.