Bra, men for lite
Det er nesten umulig å presentere en av landets største billedkunstnere gjennom bare 15 verk.
Hå Gamle Prestegard: Arvid Pettersen, Retrospektiv utstilling (1967 - 2017). Fram til 27.08. 2017.
Å skulle presentere et representativt utvalg verk fra en av landets største og mest markante billedkunstnere over en periode på hele 50 år, må forventes å være en krevende oppgave. I en hilsen til publikum i forbindelse med sin retrospektive utstilling på Hå Gamle Prestegard gir kunstneren også selv uttrykk for dette. Men når plassen i tillegg er så begrenset som den er på Hå Gamle Prestegard, blir oppgaven nesten umulig.
Fra Arvid Pettersens imponerende kunstnerskap har kun 15 verk fått plass i denne utstillingen. Det er et for beskjedent antall sett i forhold til kunstnerskapets utstrekning og de mange spennende og varierende faser og uttrykk det har tatt underveis siden han ble uteksaminert fra Bergen Kunst- håndverksskole i 1967. Like fullt får vi et lite innblikk i den kunstneriske utviklingen, fra en nyutdannet sint ung mann til en selverklært gammel gubbjævel.
Ikkeakkuratnasjonalromantikk
108 år etter at en ung Lars Hertervig malte sitt ikoniske «Gamle furutrær» (1865), hvor menneskets marginale rolle i skaperverket ble demonstrert ved å male dem forsvinnende små mot det voldsomme landskapet, viste en like ung Pettersen gjennom sitt maleri «Skog» (1973) til et helt annet maktforhold. Her presenteres vi for et kuet og kultivert landskap, inngjerdet og underlagt mennesket.
Verket eksemplifiserer Pettersens gjennomgående samfunnskritiske blikk. Og i 1976 befestet det Pettersens internasjonale gjennombrudd som ett av flere bidrag til den nordiske paviljongen under årets Veneziabiennale.
Samfunnskritikk og spor etter menneskers inngripen i naturen er tilbakevendende tema i Pettersens motivkrets. Maleriet «View of the fugitive: the Bog» (2014) er hentet fra den dystopiske utstillingen «View of the fugitive and prepping for life cargo style» ved Kunstnernes hus i 2015. Selv uten konteksten fra serien «View of the fugitive» står verket for meg som et av de mest fremtredende blant de nyere arbeidende. I Pettersens ekspresjonistiske strøk gir det tunge, våte myrlandskapet, her oppdelt i rutenett, gjenklang i jærlandskapet utenfor galleriets vegger. Som «Skog» har også «the Bog» (myra) sine berøringspunkt i romantikken og det skal godt gjøres å overse referansene til Kitty Kiellands dagsaktuelle torvmyrbilder fra århundreskiftet.
Stadig utvikling
Verket «Book and knife» (1981) bærer vitne om Pettersens stadige søken etter å utvikle og fornye sitt uttrykk, som da han under en utstilling på Trondhjems kunstforening snittet flere av sine verk for så å sammenstille dem i nye konstellasjoner. «Portrett 3/13» (1984) viser et eksempel fra en annen eksperimentell serie, malt på utrangerte radiatorer. Utstillingen faller dessverre på plassmangel. Flere av Pettersens malerier krever rom og luft og mangelen på samme gjør at verk slår hverandre ihjel i kampen om oppmerksomheten.
Utstillingen inneholder riktignok svært solide verk. Men når så få som 15 malerier har fått plass, undrer jeg på om ikke utvelgelsen har gått på bekostning av verk som ville tilført et klarere narrativ av dette spennende kunstnerskapet. Da det her dreier seg om nettopp en retrospektiv utstilling savner jeg flere markører til kunstnerskapets utvikling, det være seg eksperimentelle faser, politiske markeringer, skulpturer, collager og alternative materialbruk, med mere.
Likefullt forlater jeg møtet med Arvid Pettersens malerier i ny-fjøset på Hå Gamle Prestegard med et forsterket ønske om å oppleve mye mere av denne spennende kunstneren, og det må jo også klassifiseres som en suksess.