Alle piler peker Brynes vei
kamper, men hver eneste gang har de rød/hvite kommet ut med minst ett poeng, som da unge Andreas Ueland utlignet Vidars ledelse på Lassa langt inn i tilleggstiden. Inkludert trenings– og cupoppgjør har Bryne spilte 22 kamper så langt i 2017. Tallenes tale er imponerende: 16 seiere, 4 uavgjort og 2 tap.
Begge tapene kom i jevne kamper mot 1. divisjonsmotstand, 1-2 for Jerv i Grimstad (andre runde NM) samt 1-3 for Sandnes Ulf i tidlig treningskamp.
Så skal det tilføyes at med unntak av to, tre treningskamper, har trener Hjelmhaugs utvalgte aldri feid noen av banen, og motstanden i treningskampene var med unntak av Sandnes Ulf, ganske overkommelig.
Likevel: 16–4–2 er mektig, 6–4– 0 i serien holder i lange baner. Og da laget mistet seks poeng etter tre uavgjorte kamper på rappen, var det aldri snakk om å tvile.
Dessuten har det aldri vært snakk om å sikre inn eller justere spillemåten.
Hele klubben strutter av nyvunnet selvtillit, hver eneste spiller kjenner at de hører til på et høyere nivå, samtidig som de respekterer og anerkjenner enhver motstander. Der har du nok en grunn til at Bryne så langt ikke har feilet. Hjelmhaug/Sel har en tanke om at laget skal på banen for å styre hver eneste kamp, ikke hodeløst i angrep, heller kontrollert med kvalitet. Så langt med 19–9 i målforskjell, Nest Sotra som bare ligger poenget etter på tabellen, er bedre med 22–6 og 16 plussmål.
Men Nest Sotra har tapt, senest lørdag for et meget godt Vidarlag som dessverre ødelegger sine egne muligheter til å være seriøs Bryne-utfordrer med irriterende poengtap litt for ofte.
De rød/hvite får tap i løpet av sesongen de også, alt annet vil overraske, men til sist er min spådom at stabilitet og få feilskjær bringer Bryne til topps.
Det antok jeg i kommentar før sesongen, og det holder jeg fast på.
Med solide 22 millioner i omsetning, mange dyktige spillere og en treningshverdag nær opplegget i 1. divisjon, skulle det kanskje bare mangle, men flere i samme situasjon som Bryne har feilet.
En ekstra blomst så langt til trenerduoen som har våget å satse på egne unge. Det beste eksempelet er 17-åringen Andreas Ueland som har spilt fast (var med G 18-landslaget i helgen). Adrian Berntsen og Einar Tunheim Lye får kamper og er nære samt keeper Marius Halvorsen som får sjansen i Kris Devaux sitt skadefravær.
Skulle det ende med opprykk, vil nettopp disse unge med flere, være langt nærmere klar for 1. divisjon, enn om laget hadde holdt plassen i fjor høst. Sånn kan Bryne komme styrket tilbake med sterkere lokal profil enn på flere år.