Ber statsråd rydde opp
Justisministeren innrømmer sommel i PST-saken til Stavanger-advokat. Arbeiderpartiet mens juridisk ekspert vil snu praksis helt på hodet. Kontrollørene som Stortinget har satt til å passe på Politiets sikkerhetstjeneste (PST), måtte vente på Justis- og beredskapsdepartementet i 123 dager på å få lov til å forklare Bent Endresen om PSTs overtramp mot Stavanger-advokaten.
Da forklaringen kom, var det sparsomt med detaljer. Nå blir justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) bedt om å rydde opp.
– Den lange ventetiden har vært poengtert av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og det er frustrerende å måtte be regjeringen gjøre jobben sin. 123 dager er altfor lenge, sier Jette Christensen (Ap).
Komiteen slo fast at «dette burde vært unngått».
Uendret praksis
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings og sikkerhetstjeneste (EOS) har kalt ventetiden «uforståelig».
Utvalget har også påpekt at det er en «stor utfordring» at det i begrenset grad kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte seg bak bekymringen og ba i fjor departementet vurdere endringer.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings og sikkerhetstjeneste (EOS) har kritisert Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å ha lagret opplysninger om Stavanger-advokat Bent Endresen uten lovhjemmel og på uriktig måte.
Justis- og beredskapsdepartementet beklager at EOS-utvalget måtte vente i over fire måneder på departementet da utvalget ville gi Endresen en bedre forklaring på saken.
Endresen nektes opplysninger i PST-saken av PST og EOS. Saken er til behandling hos departementet. Amundsen sa seg i februar enig i utfordringen, men fant ingen løsning. I juni videreførte Stortinget praksisen.
– Vi kan debattere og vedta, men det påligger departementet å prioritere og gjøre noe med det. Vi kan ikke annet enn å be departementet løse problemene, sier Christensen, som mener departementet ikke prioriterer dette.
– Det er foruroligende at det finnes en praksis som gjør at dette kan skje, og det er en foruroligende, fraværende evne til å rette dette opp. Hvis dette ikke er ordnet opp i allerede, så må statsråden se på dette som en marsjordre, sier hun.
EOS-utvalget har ingen sanksjonsmuligheter, men kan bare orientere Stortinget og håpe at tjenestene og departementene retter seg etter påpekningene.
– Det er en helt absurd situasjon hvis noen føler man trenger sanksjonsmuligheter overfor departementet. Jeg kan ikke se en annen utvei enn at her må departementet rydde opp i problemene som finnes.
Statsråd Amundsen svarer på Ap-kritikken per e-post. Han viser til at EOS-utvalget overfor departementet kan foreslå fyldigere begrunnelse til klager. Dette skjedde i Endresen-saken.
Departementet støttet utvalgets initiativ, skriver statsråden.
«Saksbehandlingstiden i Justisdepartementet i denne konkrete saken har vært for lang, og jeg vil følge opp at slike saker prioriteres», uttaler han.
Amundsen støtter målet om å gi klagere mer ufyllende informasjon:
«Men dette hensynet må veies opp mot taushetsplikt om gradert informasjon. Å finne en generell ordning med fyldigere begrunnelse til erstatning for dagens praksis, hvor dette underlegges en konkret vurdering i de enkelte saker, er derfor utfordrende.»
Foreslår ny regel
Advokat Jon Wessel-Aas foreslår ny hovedregel om tilgang på full informasjon dersom en person har vært utsatt for urettmessig registrering eller overvåking av noen av EOStjenestene.
Selv om mange unntak likevel kan gjøres, mener han det understreker prinsippet om innsyn i en sak om deg selv når myndighetene per definisjon har begått urett mot deg.
– Nå er det jo motsatt, sier han.
At EOS-utvalget ikke kan overprøve tjenestene eller departementene, foreslår advokaten å løse med å utvide mandatet eller opprette en uavhengig instans eller nemnd.