Tsjetsjenia lever etter egne regler – med Putins samtykke
Både dommen for mordet på Boris Nemtsov og en ny rapport om 27 summariske henrettelser i Groznyj er en påminnelse om at Tsjetsjenia er en helt egen verden.
På papiret er Tsjetsjenia bare en av 83 regioner i Den russiske føderasjonen. I forrige uke demonstrerte imidlertid to saker svært tydelig at delrepublikken i det nordlige Kaukasus skiller seg markant ut fra resten.
Først publiserte den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta en rapport om at minst 27 tsjetsjenere ble henrettet av tsjetsjenske myndigheter 26. august. Dette selv om dødsstraff i over 20 år har vært suspendert i Russland.
Deretter falt dommene mot fem tsjetsjenske menn for mordet på den liberale opposisjonslederen Boris Nemtsov i februar 2015. Dommene på mellom 11 og 20 års fengsel var oppsiktsvekkende milde i russisk sammenheng, men det mest oppsiktsvekkende med Nemtsov-saken er likevel at myndighetene i Moskva knapt har gjort noe for å oppklare hvem de fem fotfolkene ble bestilt og betalt av.
Den nærliggende forklaringen er at det er klare bånd mellom gjerningsmennene – særlig morderen, Saur Dadajev – og Tsjetsjenias leder, Ramsan Kadyrov. Og så lenge Kadyrov holder seg lojal overfor president Vladimir Putin, kan han tilsynelatende gjøre omtrent hva han vil.
– Nemtsov-saken har minnet hele Russland om at det fortsatt gjelder egne regler for Tsjetsjenia. Delrepublikkens politi og spesialtjenester har kun formelle forbindelser til de føderale strukturene de bærer uniformene til. Ramsan Kadyrov er kun formelt en av Russlands regionale ledere. Tsjetsjenia er kun formelt en del av Den russiske føderasjon, noterer Konstantin von Eggert, programleder og analytiker hos den uavhengige russiske tv-kanalen Dozjd.
Like uregjerlig som før
Russland nedkjempet separatister og islamister i den blodige andre Tsjetsjenia-krigen rundt årtusenskiftet. Prisen for Putin var at han overlot tøylene i delrepublikken til Kadyrov-familien, som skiftet side fra opprørerne til Moskva i 1999.
I dag er Tsjetsjenia på mange måter like egenrådig og uregjerlig som da den tidligere sovjetiske generalen Dsjokhar Dudajev utropte republikkens selvstendighet under Sovjetunionens kollaps i 1991. Forskjellen er at Kadyrov anerkjenner Tsjetsjenia som en del av Russland, og har sverget evig troskap til president Vladimir Putin. Skulle alliansen kollapse vil det innebære betydelig risiko for en tredje Tsjetsjenia-krig.
– Ved å gi Kadyrov superautoritet på republikkens territorium har Putin i realiteten gjort seg selv og hele det russiske samfunnet til gisler av denne mannen, skrev en av Russlands liberale opposisjonsfigurer, Boris Nemtsovs nære venn Ilja Jasjin, i en rapport om Tsjetsjenia i fjor.
Ramsan Kadyrov kan åpent true liberale opposisjonsfolk i Moskva, slik det ble gjort i et videoklipp hvor man ser tidligere statsminister Mikhail Kasjanov gjennom et siktekorn, uten at det får konsekven- ser. Og selv langt utenfor delrepublikken får paramilitære tsjetsjenske grupper lov til å operere med et minimum av kontroll fra føderale myndigheter.
Tsjetsjenske sikkerhetsstyrker, som teller omkring 30 000 mann, fungerer som Kadyrovs private hær, mens FSB og andre føderale sikkerhetstjenester står uten innflytelse i Tsjetsjenia. Deler av den russiske grunnloven er i Tsjetsjenia satt ut av spill til fordel for lover inspirert av islamsk sharialov og gamle patriarkalske sedvaner, kalt adat. Det betyr blant annet at en kvinne ikke kan beholde barna sine etter en eventuell skilsmisse, og at hun ikke kan arve fast eiendom, biler eller penger etter sin mann.
Summariske henrettelser
I april avslørte avisen Novaja Gazeta at over 100 homofile tsjetsjenske menn i løpet av en måned hadde blitt anholdt, og minst tre av dem drept. Opplysningene ble senere bekreftet av menneskerettighetsorganisasjoner, men Kadyrovs talsperson avfeide rapportene. Han sa at det umulig kunne finnes homser i Tsjetsjenia, ettersom slektningene deres umiddelbart ville gjøre kort prosess med dem.