Endelig er vinteren her
Åpningen på den nye Game of Thrones-sesongen er like tilfredsstillende som avslutningen av den forrige.
Game of Thrones Amerikansk tv-serie. Sesong 7 hadde premiere på HBO Nordic mandag. Advarsel: Denne anmeldelsen røper deler av handlingen i tidligere sesonger.
Sesongåpninger kan være vriene saker. Man skal samle trådene fra forrige sesong samtidig som man skal peke ut retningen for den kommende. Faren er selvsagt at det blir vel mye oppsummering og dette har skjedd-scener, uten spesielt mye handling å skrive hjem om.
Og ja, den etterlengtede sesongpremieren på det mange regner som verdens beste tv-serie har helt klart en del av disse elementene. Heldigvis er anslaget så tilfredsstillende og nydelig komponert, at man som ved et trylleslag settes rett tilbake i George R. R. Martins vidunderlige og grusomme verden, og i den grad tråder skal samles, gjøres dette på en så elegant måte at man vanskelig kan finne noe å klage på.
Høydepunktet nærmer seg
Noen serier ruller og går og finner stadig nye emner og konflikter som kan brukes for å forlenge med enda en sesong, ofte lenge etter at kruttet egentlig er oppbrukt. En av de store styrkene til «Game of Thrones» er at den framstår som en historie med både begynnelse og slutt, selv om forfatteren av romanserien den bygger på ikke har gjort seg ferdig ennå. Og det er mye som tyder på at vi nærmer oss det dramatiske høydepunktet nå.
I den første episoden av den sjuende sesongen, er frontene forholdsvis oversiktlige, etter en tid preget av uro både internt i de ulike familiekonstellasjonene og på mer overordnet nivå. Søstrene Sansa og Arya Stark er endelig i sikkerhet på hver sin kant, men begge er tydelig preget av det de har opplevd, og framstår nå som hardere og kaldere enn noensinne. Daenarys har satt kursen for Westeros igjen, og Jon Snow har tatt makten i nord hvor han samler troppene og forbereder alt som kan krype og gå på kampen mot de hvite vandrerne. Cercei Lannister har omsider tatt plass på Jerntronen, etter å ha sett fiendene sine gå opp i flammer, bokstavelig talt. Det er imidlertid nok av fiender igjen, noe som illustreres godt i en samtale mellom den nyslåtte dronningen og hennes tvillingbror og elsker Jaime. Samtalen fungerer også som en påminnelse om det største problemet de stadig skiftende makthaverne i riket har slitt med hele tiden, uten å forstå det helt selv: Mens de ulike familiene inngår allianser og slåss om tronen, bygger en mye større trussel seg opp i nord. Det er mye som tyder på at ting vil spisse seg ytterligere til i den nye sesongen, etter hvert som de døde begynner å bevege seg sørover.
Som å møte gamle venner
«Game of Thrones» er en serie som på forbilledlig vis har klart å kombinere politisk maktspill og familiære intriger med et fascinerende stort og sammensatt persongalleri. At Martin og hans manusforfattere har klart å skape så sterke følelser for enkeltkarakterer i en såpass tallrik samling av folk, er intet mindre enn et mesterstykke. Det føles nesten som et gjensyn med gamle venner når vi treffer seriens mest sympatiske figurer igjen. Bekymringen for hvordan det skal gå med dem, er imidlertid aldri langt borte. For som vi vet er det bare to alternativer i dette spillet: Enten å vinne eller å dø. Så gjenstår det å se om de maktkåte menneskene klarer å samle seg mot sin felles fiende. For øyeblikket er det lite som tyder på akkurat det.