Den «multifunksjonelle» kulturen
Oppfatninger om kulturens positive effekt for nærings- og arbeidsliv er en viktig del av forklaringen på den sterke kulturpolitiske satsingen i Stavanger på 2000-tallet.
I sitt «pensjonistintervju» i Aftenbladet 15. juli framhever avtroppende kultursjef Rolf Norås at Stavangers politikere har vært pådrivere i satsingen på kultur. Bevilgningene til drift av ulike kulturaktiviteter har da også vært betydelig større enn i andre norske storbyer og landsgjennomsnittet.
Noe av forklaringen på dette ligger etter alt å dømme i det vi kan kalle den «multifunksjonelle» kunsten og kulturen. Kultur har ikke bare verdi i seg selv, den kan bidra til å ivareta flere mål og funksjoner.
Kultur og næring
Stoltenberg-regjeringen utarbeidet i sin tid en handlingsplan for kultur og næring der det ble vist til «gode eksempler […] på hvordan kultur og opplevelser brukes aktivt i arbeidet med å utvikle spennende og attraktive steder». En «næringsutvikling […] basert på kultur, opplevelse og fritid» vil «være med på å gi identitet og attraktivitet til et sted». En kulturbasert næring kan «skape et sted der en har lyst å bo, jobbe eller besøke». Det kan «igjen gi annet næringsliv ønske om å etablere seg».
I en melding til Stortinget framholdt regjeringen at kulturen kan «bidra positivt til å nå mål på andre politikkområde, til dømes innan helse og omsorg, kriminalomsorg, inkluderande arbeidsliv, opplæring og utdanning, innovasjon og næringsutvikling».
I Solberg-regjeringens forslag til 2017-budsjett het det at «Kulturell og kreativ næring kan bidra til både økonomisk vekst og arbeidsplasser, samt utvikling av nye og innovative løsninger på de utfordringene samfunnet står overfor». Kulturlivets, idrettens og frivillighetens bidrag til å løse sentrale samfunnsutfordringer var ikke minst «kommet til syne i arbeidet med å ta imot flyktninger og integrere innvandrere».
På Kulturdepartementets nettsider het det at «Kunstens egenverdi er et grunnleggende premiss for kulturpolitikken», men samtidig kan kunst og kultur også ha «en økonomisk verdi og betydning […], som innsatsfaktor for næring som reiseliv og IKT, og element i lokal og regional utvikling».
Stavanger 2008
Kultursatsingen i Stavanger illustrerer flere av disse momentene. Da Stavanger-regionen i 2003 søkte EU om å bli europeisk kulturhovedstad i 2008, ble det vist til at avhengigheten av olje- og gassressursene hadde gjort regionen sårbar for svingninger i oljemarkedene. Folk flest, politikere og næringslivsledere var ifølge søknaden enige i at «kultur er en viktig del av den nye diversifiseringen som må utvikles som svar på de utfordringene vår sårbare region møter». Kultur har sin egenverdi, men «den kan også være et instrument for å fremme nye forretningsmuligheter, utdannelse og helse». Stavanger ville bruke kulturhovedstadsåret til å fremme «regionen som sted for nye bedrifter og progressive løsninger», og skape «et miljø som verdsetter og trekker til seg talenter og initiativ».
I presentasjonen av Stavanger2008 het det at slagordet Open Port handlet om at «regionen og menneskene i den skal bli enda mer åpne og inkluderende i forhold til hverandre, kunst, ideer og muligheter». Blant målsettingene inngikk bl.a. «et varig, bredt kulturelt løft […] kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold […] kulturell åpenhet og toleranse», men også «næringsmessig utvikling».
Sparebank 1 SR-banks sponsoransvarlige begrunnet bankens bidrag slik: «Dette er en investering […] Vi har tro på at Stavanger2008 virker motiverende på regionens eksisterende kulturliv. Det […] vil gi langsiktig effekt […] både for kulturen og næringslivet […] kulturlivet genererer næringsvekst. Jo flere og bedre kulturopplevelser en region kan tilby, jo mer attraktiv er denne å etablere seg i. […] dersom regionen skal lykkes i å være en næringsmagnet, må kulturlivet blomstre» (Rosenkilden nr. 11, 2007, side 45).
Kultur spilte også en viktig rolle da Stavanger bystyret høsten 2016 vedtok å satse på «Smartbyen Stavanger» for å «finne smartere og mer effektive løsninger på viktige samfunnsutfordringer» som «økt konkurranse om de beste hodene og de produktive, lønnsomme bedriftene» og «større krav og forventninger fra innbyggerne».
En rekke byer både i Norge og internasjonalt satser på å bli «smart cities». Digitalisering og IKT er sentrale elementer i disse satsingene, men for Stavangers del inngår også utvikling av urban kunst som et av fem satsingsområder. Det er interessant å se at kunsten tildeles en viktig rolle også i en slik sammenheng.
For regionen
Flere spørreundersøkelser i IRISregi har vist at næringslivsledere, politikere, byråkrater og innbyggere har stor tro på at økt støtte til kulturlivet kan styrke den regionale utviklingen. Økt støtte til kulturlivet antas å bidra til folks personlige utvikling, men også til å gjøre regionen attraktiv for studenter, arbeidstakere og bedriftsetablering.
Det er liten tvil om at slike oppfatninger om kulturens «multifunksjonalitet» er en viktig del av forklaringen på den sterke kulturpolitiske satsingen i Stavanger på 2000-tallet. (For utdyping, se boken «Politikkens allmenngjøring