Et forkastelig system
Nesten halvparten av all elektronikk som kastes, er i god stand. Dette er bare et av mange symptomer på et bruk-ogkast-system som er klart for søppeldynga. Det var forrige uke at undersøkelsen avfallsselskapet IVAR har gjort ble offentliggjort. Hos dem er 41 prosent av el-artiklene som kastes, i helt fin stand. PC-er, TV-skjermer, lamper, tastaturer og mobiler går altså rett i søpla selv om de fint kunne vært brukt i mange år til. Vi kaster møbler og klær som ikke er ødelagt. Spiselig mat går også på dynga.
Vi lever i et samfunn som ikke bare forbruker for mye av klodens ressurser, vi bruker også det vi kjøper på en ekstremt ineffektiv måte. Det er gammeldags, dårlig for planeten og dårlig for lommebøkene våre.
Ressurser og klimaet
Hadde alle i verden hatt et like stort materielt forbruk som oss i Norge, hadde vi trengt minst to jordkloder til. Naturressursene vi skaper varer av finnes ikke i ubegrensede mengder. Dette er ikke bare problematisk i et fordelingsperspektiv at vi i den vestlige verden grafser til oss så mye at det faktisk blir mindre igjen til andre og de som kommer etter oss. Det er også problematisk fordi materielt forbruk er en av de viktigste driverne av global oppvarming. Jo større forbruk, desto større klimagassutslipp.
Inntil vi bryter sammenhengen mellom forbruk og klimagassutslipp, er vi nødt til å bremse forbruksveksten for å bekjempe klimaendringene. Heldigvis betyr ikke dette at vi skal ned i levestandard, eller tilbake til syttitallet. Et samfunn som bruker ressursene vi høster fra naturen så effektivt som mulig, er et mer moderne samfunn enn det vi har i dag. Spørsmålet er om politikerne greier å skape det.
Flere tiltak
Skal vi få bukt med problemet som tallene fra IVAR er et symptom på, må vi ta mange grep. Først og fremst må det bli billigere å reparere. I dag er det nesten gjennomgående dyrere å fikse tingene sine enn å kjøpe nytt. Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår å minst halvere momsen på reparasjoner.
I tillegg bør man undersøke om garantitiden for flere varer bør utvides.
Vi vet også at nordmenn i dag kjøper mye som brukes ekstremt lite. Det tyder på at vi med hell kan dele på langt mer enn vi gjør i dag. Det er for eksempel unødvendig at ti boenheter i samme borettslag disponerer vinkelsliper hvis hver av vinkelsliperne i snitt brukes en gang i halvåret. Her gir mobilteknologien oss helt nye muligheter til å dele på ting på en effektiv måte.
Noe av den samme tankegangen ligger bak når stadig flere kommuner oppretter utstyrsbiblioteker. Her kan man f.eks. låne eller leie elektronisk utstyr, sport eller fritidsartikler.
Også på produksjonssida finnes det en rekke effektive grep som kan tas. Stadig flere bedrifter ser mulighetene for egenvinning og profitt gjennom mer sirkulær produksjon, som sørger for at det som før var avfall eller biprodukter, i stedet utnyttes.
Politisk alternativ
Det mangler heldigvis ikke på tiltak som vil kunne være med på å bremse noe forbruksveksten som har foregått i Norge de siste årene. En slik politikk vil gjøre produktene vi kjøper mer solide, gi forbrukerne bedre muligheter til å reparere og tar hensyn til planetens tålegrenser.
Spørsmålet er om det er mulig å sikre flertall for en slik politikk når MDG er det eneste stortingspartiet som i sitt partiprogram eksplisitt anerkjenner at dagens materielle forbruksnivå må begrenses.