Gasskraftverket på Kårstø og «galskap»
I to debattinnlegg i Aftenbladet om gasskraftverket på Kårstø tyr begge forfatterne til ordet «galskap».
Jens Myklebust påpeker helt korrekt at kraftverket på Kårstø er topp moderne, og vi kan gjerne tilføye at det trolig er verdens mest energieffektive gasskraftverk. Torfinn Ingeborgrud fra MDG er av stikk motsatt oppfatning og viser til at kraftverket både ble et underskuddsforetak og at det (selvsagt) slipper ut CO når det er i drift.
Et svarteperspill
Men det er også mye annen «galskap»: Det store dilemmaet når det gjelder utslipp av CO , er at Norge er i samme båt som EU, og ulykken er at utslippsreduksjonen som EU pluss Norge har vedtatt, er fordelt ut som nasjonale mål, uten hensyn til om tiltak i ett land kan bli nullet ut i det store regnskapet.
Kroneksempelet er det særnorske tiltaket om elektrifisering av Johan Sverdrupfeltet, hvor gassen som «spares» på feltet ved ikke å produsere egen kraft og varme, ikke har annen vei å gå til EU som salgsgass, hvor den blir brent. Alle bør forstå et dette er et spill som likner på svarteper. Og parodien blir fullkommen om strømmen som sendes fra land til Johan Sverdrup, ikke blir kjøpt med norsk opprinnelsesgaranti.
Ordningen med opprinnelsesgaranti har sitt utgangspunkt i EUs fornybardirektiv og fører til at strøm som selges i Norge uten slik garanti, blir erklært å bestå av 86 prosent fossil- og kjernekraft (2016). Dette er igjen et liksom-miljøtiltak som kun kraftselskaper og meglere tjener på, mens norsk industri taper når det offisielt fremstår at norsk kraft er «skitten».
Det er også både et paradoks og stort dilemma at mens gasskraftverket på Kårstø er fy-fy og må skrotes, så produseres det store mengder gasskraft i EU med langt lavere virkningsgrad enn kraftverket på Kårstø. Sett fra norsk side er det sterkt ønsket at mer gasskraft skal erstatte kullkraften i EU, og derved også sikre at norsk eksport av gass til EU kan bli opprettholdt. Dobbeltmoralen lever altså i beste velgående.
Mangel på kunnskap
Hovedgrunnen til at alt dette skjer, egentlig mot bedre vitende, er tilsynelatende en skremmende mangel på kunnskap om energi, både blant politikere og andre beslutningstakere.
Helt siden planene om gasskraft på Kårstø ble lansert og fram til forslaget om skroting, 10 år etter at det sto ferdig, har kraftverket blitt hetset av bedrevitende «forståsegpåere». Det passer godt å minne om Bellona-sjefens karakteristikk av gasskraftverket på Kårstø som en simpel «pølsekoker».
Jeg var i sin tid student ved NTH, hvor den legendariske professor Gustav Lorentzen underviste i termodynamikk. I frustrasjon over norske politikere og byråkraters manglende kunnskaper om energi, skrev han blant annet en artikkel i Ingeniør-Nytt under tittelen «Bør Stortinget oppheve (varmelærens) 2. hovedsetning?». Her siterer han blant annet av uttalelser: «[…] ved kraftproduksjon (av gass) blir mindre enn 50 prosent utnytta, resten går til luft og vatn og forurensar […]». Fortsatt, 30 år etter at Lorentzen skrev denne artikkelen, står det like dårlig til med kunnskap om energi blant våre politikere og energibyråkrater. Litt av et tankekors.