Sto Hafrsfjord-slaget virkelig 18. juli 872?
Stavanger Aftenblad opplyste i spalten «Det hendte» 18. juli at dette var datoen for slaget i Hafrsfjord, der Harald Hårfagre i året 872 samlet Norge til ett rike. En burde jo bli imponert over en så inngående kjennskap til fedrelandets historie som Aftenbladet her viser. Og NRKs Reiseradioen var ikke snauere, de sendte en representant rundt for å spørre hvordan folk ville feire dagen.
Quislings fødselsdag
Etter å ha arbeidet med sagaene i en tid, har jeg ennå ikke funnet noen sikker tidsangivelse for denne begivenheten, enda så mye den er omtalt. Det nærmeste kan være sensommeren 872. Det er mye som tyder på at årstallet er rett. Den islandske historikeren Olafia Einarsdottir har bl. a. levert gode argumenter for dette.
Men 18. juli? Hva var det med denne datoen? I søk i Aftenbladets arkiv om hva som hadde hendt i juli måned i farne år, kom jeg til mandag 20. juli 1942 (da avisen ble kontrollert av nazistene; red.anm). Forsiden domineres fullstendig av tittelen «Hafrsjordstevnet – en enestående manifestasjon av Nasjonal Samlings framgang i Rogaland». Stevnet hadde blitt avholdt lørdag den 18. juli. Minister Lippestad talte, musikkorps spilte, hirden marsjerte i ypperlig stil, skildringen mangler ingen ting i sin begeistring, som kulminerer med at ministerpresident Vidkunn Quisling denne dagen feirer sin 55-årsdag, med telegram fra den store fører Adolf Hitler.
Utnyttet historien
Han likte historie, Vidkunn Quisling, og prøvde å gi sin politikk og sine handlinger en slags historiebasert legitimitet. Han prøvde å gjøre bruk av både Stiklestadslaget og Hafrsfjordslaget og heltene i disse i sin propaganda. Både Harald Hårfagre og Olav den hellige var forbilder for den sterke, germanske fører. Alt som kunne passe i Nasjonal Samlings kram, ble hentet frem og blåst opp. Var det ikke i juli måned slaget sto? Jo! 18. juli var det!
Slik lages altså historiske sannheter, når man trenger dem.
Godt over tre hundre år etter slaget i Hafrsfjord, den 8. juli 1217, ble Håkon Håkonsson gitt kongenavnet. Åtte hundre års fest kunne vi ha hatt for ham i år, norgesveldets største! Det er sikkert, for han hadde skrivekyndige folk ved sin side, så det kan ikke betviles. Det er mye greiere å ha sikre data. Sikre data for vår bys grunnleggelse har vi ikke. Året 1125 er laget på like svakt grunnlag som Quislings datering av dagen for slaget i Hafrsfjord.