100 år gammel kirke naermer seg graven
ÅLGÅRD: Skjebnen er i hendene til frivillige ildsjeler.
GJESDAL: Skjebnen til Ålgård gamle kirke er i hendene til frivillige ildsjeler. Dersom det ikke blir en løsning i løpet av høsten, vil den 100 år gamle kirken gå i graven.
– Det blir tomt hvis den gamle kirken forsvinner, sier Ørnulf Tendeland til Aftenbladet.
Han står på høydedraget på gravplassen bak kirken og ser utover Ålgård sentrum sammen med Kjell Arvid Berland.
De siste årene har det skjedd store endringer i sentrum, og mye vil skje i årene som kommer. Den nye kirken ble vigslet i mars 2015. Gamle Ålgård stadion er frigjort til andre formål. Og Norwegian Outlet åpnet dørene i fjor.
Den gamle kirken er naermeste nabo med den nye kirken, og Tendeland mener at kirken gir historisk forankring i et nytt sentrum.
– I dag er det ingen som angrer på at Gamle Stavanger ikke ble revet, sier Tendeland.
Tendeland og Berland er to av åtte privatpersoner som har engasjert seg for å hindre at den 100 år gamle kirken blir jevnet med jorden. De andre er Svein Kåre Edland, Svein Inge Espevik, Kai Bjarne Lima, Ole Sivertsen, Eddie Vigesdal og Carl Cato Wadel.
– Alderen tatt i betraktning er ikke tilstanden så verst, selv om bygget har sine skavanker, sier Tendeland.
Forlenget livet
Før jul i fjor gikk rådmannen inn for å rive den gamle kirken og lage urnelund på tomten, men politikerne valgte å forlenge livet til kirken med ett år for å se om private er villige til å overta.
Gjesdal kommune vil ikke ha ansvar for drift og vedlikehold, og Ålgård menighet har ikke lenger behov for den gamle kirken.
– Så vi står litt alene, sier Kjell Arvid Berland.
Tendeland er medlem av historieog aettesogelaget i Gjesdal og forteller gjerne historien om den gamle kirken til nye generasjoner.
– Det er et nøkternt kirkebygg, men nøkternhet har også en verdi, sier Tendeland.
Det var De Forenede Ullvarefabrikker (DFU) som sto for mesteparten av finansiering da kirken ble bygd for 100 år siden. Prislappen var rundt 29.000 kroner. Murer Torger Sivertsen skulle ha 1975 kroner for graving og muring, mens Palle A. Thu fra Sandnes tok 27.000 kroner for materialer og bygging.
I dag vil det trolig koste mange hundre tusen kroner å rive den gamle kirken, og Gjesdalordfører Frode Fjeldsbø (Ap) er åpen for at de pengene som kommunen ellers må bruke til å rive kirken i stedet kan gå til drift og vedlikehold. Det er også mulig å søke om kommunalt driftstilskudd som et forsamlingslokale.
– Personlig mener jeg at den gamle kirke er et viktig og flott bygg som jeg håper at vi kan ta vare på, sier ordføreren.
I neste setning erkjenner han likevel at det verken er politisk vilje eller politisk flertall for at kommunen skal påta seg ansvaret for drift og vedlikehold av den gamle kirken.
– Nå er det opp til frivillige og ildsjeler, og jeg har en viss tro på at det er mulig å få til noe. I løpet av kort tid må de komme opp med en skisse for videre kirkedrift, sier Fjeldsbø.
Frist til november
Forrige uke hadde ordføreren og rådmannen i Gjesdal møte med to representanter fra gruppen som har engasjert seg for å ta vare på den gamle kirken. De har nå fått frist til 1. november med å komme opp med en skisse for videre drift av kirken.
– Vi synes det er mest praktisk at kommunen fortsetter som eier av bygget og jobber med å finne økonomiske løsninger, men vi kan ikke love at vi klarer å løse alle økonomiske utfordringer, sier Berland.
En serbisk-ortodoks menigheten har vist interesse for å leie kirken. Skolekorps har også vist interesse for å bruke lokalene til øving, men ingen ønsker så langt å påta seg hele ansvaret alene.
Fram til november vil gruppen jobbe videre med å potensielle leietakere og undersøke bruken og driften av andre gamle kirkebygg.
De håper det er mulig å finne en finansieringsløsning med et visst drifttilskudd fra kommunen, sponsing fra privatpersoner og bedrifter, leieinntekter, dugnadsinnsats og støtte fra ulike fond.
Før jul i fjor gikk rådmannen inn for å rive den gamle kirken og lage urnelund på tomten, men politikerne valgte å forlenge livet til kirken med ett år for å se om private er villige til å overta.