Framtidas flyktningkrise
KOMMENTAR: Klimaendringane vil gjera det mindre triveleg på jorda. I kva grad har me snakka om det i denne valkampen?
«Vi har satt på en gedigen vannkoker som driver og varmer opp havene våre», sa klimaforskaren Bjørn Hallvard Samset til VG på laurdag. «De varme havtemperaturene er også skyld i at orkanene øker i styrke når de naermer seg land, stikk i strid med det som er normalt.»
Uvaer har sjølvsagt alltid eksistert. Orkanar er ikkje noko nytt i Karibia. Men mykje tyder på at orkanen Irma har ein ting til felles med norsk økonomi: Den er oljedopa. Meteorologen Phil Klotzbach, ein spesialist på dei tropiske syklonane si historie, peiker i The New York Times på at Irma faktisk er unik. Den vart til ein annan stad enn slikt uvêr brukar å verta til. Den har halde seg sterk lenger enn det som er vanleg.
«Urimeleg triveleg»
Det er ikkje meir enn nokre veker sidan den førre orkanen, Harvey, trefte den amerikanske kysten, og heilt sist i august publiserte det amerikanske tidsskriftet The Atlantic ein artikkel om framtida Harvey peiker fram mot. «Den merkelege framtida orkanen Harvey varlar», stod det i overskrifta. Det er ein artikkel som ser langt tilbake i fortida. Dei såkalla klimaskeptikarane – eller sjølverklaerte «klimarealistane» – har nemleg rett i ein ting: Det er ikkje noko nytt at jordas klima er i endring. Forskarar kan sjå attende til ei fjern fortid. I denne fjerne fortida var det vulkanar, og ikkje me menneske, som sytte for at det var meir karbondioksid i atmosfaeren. I denne fjerne fortida såg jorda annleis ut. «I nokre tusen år», heiter det i The Atlantic sin artikkel, «har me levd på ein planet som har vore urimeleg triveleg for sivilisasjonen». Smak på orda: urimeleg triveleg.
«Episke dimensjonar»
Klimaendringane vil gjera det mindre triveleg. Korleis? Det veit me ikkje all verda om. På Vestlandet kjem me nok til å få meir regn, og meir uvêr, og stigande havnivå kan skapa trøbbel for oss. Truleg slepp me likevel relativt billeg unna. Andre stader er det grunn til å frykta at det vert eit tørrare klima, eit klima som kan føra til at det vert vanskelegare å dyrka mat i viktige landbruksregionar. I kombinasjon med stigande havnivå kan det skapa grunnleggjande ressurskriser som ikkje berre kan føra til nye, vaepna konfliktar, men som også kan driva millionar av menneske på flukt.
Den amerikanske brigaderen («brigadier general») Stephen Cheney, også direktør for American Security Project, sa i 2016 det følgjande: «Klimaendringar kan føra til ei humanitaer krise av episke dimensjonar.» Han peikte på at dårleg mattryggleik og redusert tilgang på vatn, samt ekstremvêr, allereie spela ei rolle.
I mai 2016 peikte Chatham Houseforskarane Rob Bailey og Gemma Green på noko av det same i ein artikkel i Newsweek. Dei hevda at klimaendringar allereie kan spela ei bakgrunnsrolle i den europeiske flyktningkrisa, og på at klimaendringar kan gjera situasjonen verre i åra som kjem. Lokalsamfunn sitt livsgrunnlag kan verta svekka. Konfliktar som allereie eksisterer kan verta hardare.
Klimaendringane kan også i seg sjølv driva folk på flukt, og då ikkje berre frå lågtliggjande øyer i Karibia og Stillehavet. Det er ikkje domedagsprofetiar, dette. Ikkje billeg retorikk. Og sjølv om det er umogleg å spå om framtida: Dette er i aukande grad realistiske scenario.
Den norske valkampen
Når denne teksten kjem på trykk, er stortingsvalet over. Me veit kven som skal styra Noreg dei neste fire åra. Valkampen vil forsvinna frå sosiale media. Avisene vil skriva om andre ting. Politikarane kan gå over frå å kakla i munnen på kvarandre i tv-sende valdebattar, og over til ein kvardagspolitikk som i mindre grad er prega av skitslenging og i større grad av samarbeid, av semje om å vera usamde, om å vera kollegaer på Stortinget, i fylkesting og i kommunestyre. Eg sjølv, som også er politikar, kan endeleg slappa av med ei god bok, ein actionfilm, eller eg kan ta nokre fleire soppturar og kjenna på kjaerleiken til naturen.
Men før du lét valkampen fara, spør deg sjølv: I kva grad har klimaet vore tema i den norske valkampen dei siste vekene? Eller: I kva grad har norske medium sett det på dagsordenen, verkeleg på dagsordenen?
I kva grad har det drukna i diskusjonar om Erna sin manglande bruk av bilbelte i ein buss, om Jonas si brygge, eller i kven som vil sitja i regjering med kven, og kven som slett ikkje vil gjera det?
Innvandring
Er du blant dei som er uroa for høg innvandring? Spør deg sjølv om dei partia som har snakka om naudsynet for ein restriktiv innvandringspolitikk, i det heile har nemnt den flyktningkrisa som ligg rundt neste hjørne?
Er du blant dei som ikkje er uroa? Spør deg sjølv korleis me i framtida skal takla denne flyktningkrisa, utan at det går ut over sosial eller økonomisk berekraft, også her i det trygge, rike, oljedopa nord? Spør deg sjølv i kva grad det har vorte diskutert.
Eg har spurt meg sjølv. Svara eg tenkjer meg fram til, fyller meg med eit djupt ubehag.
Før du lét valkampen fara, spør deg sjølv: I kva grad har klimaet vore tema i den norske valkampen dei siste vekene? Eller: I kva grad har norske medium sett det på dagsordenen, verkeleg på dagsordenen?