Brennevin finansierte museet og Kunstforeningen i Stavanger

– Brennevinssamlaget var klart største bidragsyter til driften av Stavanger museum de første årene, forklarte Harald Hamre på en presentasjon torsdag.

Hamre har skrevet en artikkel om dette i Museum Stavangers årbok, som nå gis ut for 126. gang. Denne skriftserien er den eldste vitenskapelige publikasjonen som utgis i Stavanger. Siden museet ble etablert i 1877 har de gitt ut mer enn 800 artikler.

Og pengene til museum og forskning kom altså fra brennevin. For å få bukt med de store alkoholproblemene i byen, ble Stavanger brennevinssamlag etablert i 1875. Overskuddet skulle gå til allmennyttige formål. Brennevinspengene finansierte det nye museumsbygget i Musegaten i 1893, men også Stavanger faste galleri og Kunstforeningen.

– I 1895 stemte Stavangers befolkning nei til fortsatt brennevinssamlag. Siden ble bedriftens store bidrag til kunst og kultur glemt, fortalte Hamre.

Årets utgave av årboken bringer også ny kunnskap om arkitekt Gustav Helland, som satte store spor etter seg. Han tegnet Stavanger jernbanestasjon, Folken, Hermetikkfagskolen, rådhuset og kinoen i Sandnes, rådhuset i Sola og mye mer.

Andre artikler handler om kong Magnus Lagarbøte, Middelaldergården Kriken og kunsten på Breidablikk.