Tyrkia kjøper russisk luftforsvarssystem
PROVOSERER: Tyrkia har bestemt seg for å kjøpe et avansert russisk luftforsvarssystem, til de andre Nato-landenes store fortvilelse. Kjøpet vil gi russerne innsikt i Tyrkias og Natos forsvarsstrategi.
Dersom det er en provokasjon, er den effektiv. Og hvis tyrkerne mener alvor, er det virkelig alvorlig.
Tyrkia har bestemt seg for å kjøpe inn et luftforsvarssystem fra landet som det tyrkiske Natoforsvaret skal forsvare seg mot – Russland.
Vil provosere
I Nato tolkes det som en politisk reaksjon på vestlig kritikk av Tyrkias politiske utvikling – og som et svar på at USA har samarbeidet med den kurdiske militsen YPG i Syria til tross for at Tyrkia oppfatter militsen som en terrorbevegelse som truer tyrkiske interesser.
Med andre ord: Dersom USA ønsker å provosere Tyrkia, vil den tyrkiske regjeringen provosere USA.
For Nato er Tyrkias beslutning om å kjøpe inn det russiske missilforsvarssystemet S-400 dramatisk.
Fungerer dårlig
Rent teknologisk og i øvelser fungerer ikke det velutviklede russiske forsvarssystemet saerlig godt sammen med Natos egne våpensystemer.
Det vil føre til at Tyrkia – som er et strategisk viktig Nato-medlem på grensen til Midtøsten, Kaukasus og Russland – vil vaere avhengig av russiske leveranser, russiske reservedeler og russiske instruktører. Og det vil gi Russland innsikt i tyrkisk forsvarsstrategi – noe Nato naturligvis ikke ønsker at forsvarsalliansens hovedmotstander skal ha viten om.
Ifølge BBC har Tyrkia allerede betalt et depositum til Russland på omkring 2,5 milliarder dollar (omtrent 20 milliarder norske kroner). Det signaliserer klart og tydelig at Tyrkia mener alvor.
Samme våpen
Forrige gang Tyrkia skjøt ned et fiendtlig fly – i november 2015 – var det nettopp et russisk jagerfly som fløy langs grenseområdet mellom Tyrkia og Syria. Det utløste en politisk krise mellom de to landene. Den gang hadde neppe noen trodd at Tyrkia to år senere ville kjøpe inn et russisk system med samme hensikt – nedskyting av fly, missiler og droner.
I fjor ble de to landene rammet av nok en politisk krise da en tyrkisk politimann skjøt og drepte Russlands ambassadør til Tyrkia.
Dersom kjøpet av det russiske luftforsvarssystemet gjennomføres, vil det innebaere at det samme systemet står utstasjonert på begge sider av grensen mellom Tyrkia og den russiske basen ved Latakia i Syria.
Dyp tillitskrise
De siste to årene har forholdet mellom Vesten og den tyrkiske regjeringen under president Recep Tayyip Erdogan gått gjennom en dramatisk endring. Det er bare i spørsmålet om flyktninger at de to partene har samarbeidet konkret og effektivt. Tyrkia har hindret flyktninger og migranter fra å seile fra den tyrkiske kysten til Hellas. Til gjengjeld betaler EU et milliardbeløp til Tyrkia.
Rent politisk er imidlertid tilliten mellom Tyrkia og dets vestlige partnere i dyp krise. Erdogans regjering er rasende over at USA forsyner YPG-militsen med våpen, rådgivning og militaer støtte i Syria. YPG er nemlig en gren av den kurdisk-tyrkiske PKK-bevegelsen, som fører en geriljakrig i Tyrkia.
Erdogan er også rasende over at USA nekter å utlevere den tyrkiske eksilpredikanten Fethullah Gülen, som den tyrkiske regjeringen hevder sto bak det militaere kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer. Og Erdogan er også saerdeles misfornøyd med at EU kritiserer den tyrkiske regjeringen for å ha antidemokratiske tendenser og for å ha innskrenket pressefriheten i landet.