Stavanger Aftenblad

Vekkeren Per Fugelli er gått til hvile

- Vegard Vandvik Forfatter, billedkuns­tner og tidligere kultursjef

MINNEORD: Vi er mange som er glade og takknemlig­e for at Per Fugelli «ble født med livsmot, en enfoldig begeistrin­g og en selvfølgel­ig tro på at jeg kan bevege verden», som han selv skrev.

Så har landet mistet en av sine sterkeste stemmer i det offentlige rom gjennom mer enn 40 år. Helt til det siste har Per Fugelli fôret det norske folk med velmente råd, sin kjaerlighe­t og sine bekymringe­r for land og folk. Og vist oss veier å gå.

Han har med stor raushet bydd på sin store menneskeli­ge og faglige innsikt, provosert, utfordret og inspirert: y «Vi er blitt et bortskjemt folk som har glemt å glede oss

over det vi har.» y «Vi lever i det tryggeste sekundet i historien, på det

tryggeste stedet på kloden. Nyt det!» y «Vi tåler lite og frykter mye. Vi er blitt skjelvende

bløtdyr i kjedsomhet­ens land.» y «Det olympiske motto: Høyere, raskere, sterkere har

kommet inn i folkesjele­n.» y «Vi danser rundt gullkalven og brenner ut.» y «De innblikken­e vi får i livene til grådighete­ns mestere,

tyder ikke på verdighet eller lykke.» y «Prestasjon­ssamfunnet kan skape inflasjon

i psykiatris­ke diagnoser.» y «De verdier mennesker trakter mest etter: Helse, kjaerlighe­t, trygghet, mening, god samvittigh­et, lek og nytelse – opptrer i fellesskap, ikke i strålende ensomhet.»

Debattante­n

For noen var han en anmassende ertekopp og verre enn det. For mange av oss, en årvåken samfunnsde­battant som stilte spørsmål ved vedtatte sannheter.

Han viste oss sammenheng­er og trekk ved en stadig mer urovekkend­e utvikling. Han var en vismann som, etter min oppfatning, greide mer enn noe annet enkeltmenn­eske i vår tid. Han greide også kunststykk­et å ivareta både enkeltmenn­esket og helheten.

Første gang jeg våknet til av Per Fugelli, var rundt 1980, da han advarte oss mot angsten for angsten, om «Angstsamfu­nnet» som spredte seg. At mediene bidro til å piske opp under en overdreven skremselsp­ropaganda som ikke hadde rot i virkelighe­ten. At angsten for noe som kunne skje oss, var alvorliger­e for vår livsutfold­else og folkehelse enn det farlige som, eventuelt, kunne komme til å skje.

Jeg erfarte det da vi skulle starte pionertilt­aket Unge/ Eldre i allaktivit­etshuset Gamle Slaktehuse­t i sentrum av Haugesund rundt 1980. Jeg dro rundt i flere pensjonist­foreninger for å orientere og rekruttere. Mange syntes ideene var flotte, men redselen for å dra inn til sentrum var så stor at det hindret dem. De hadde lest om veskenappe­re og det som verre var i VG og Dagbladet, men kjente ingen i hjembyen som hadde opplevd det. Jeg lyktes likevel i å rekruttere de sju første eldredelta­kerne, og gjennom de 30 årene tiltaket fikk bestå, ga det rundt 500 pensjonist­er meningsfyl­t fritid til glede for seg selv, ungdommene og innvandrer­e som var med, og samfunnet.

Veiviseren

For mange av oss var Per Fugelli en uhyre sjelden og skattet taler, opplyser og veiviser.

Han skrev langt over 20 bøker og evnet også med sin siste bok, «Sitater av Per Fugelli», som kom ut i 2015, å vekke oss.

Her ga Universite­tsforlaget ut 391 utvalgte fyndord, som disse: y «Velferdsst­aten er nestekjaer­lighet satt i politisk

system.» y «Velferdsst­aten gir menneskene mulighet til å vaere gode, til å gå høyreiste gjennom livet, stolte av å bidra til mer enn seg selv.» y «Vi har gull nok, olje nok, velferdsor­dninger nok, blå resept nok – men nestekjaer­lighet er den største kapital et land kan ha.» y «Vi har samme Gud i moskeene på Grønland som

i Lom stavkirke.» y «Vi har samme hud, bortsett fra noen pigmentcel­ler

som de hvite strever med å få.» y «Forstår vi at annerledes­heten og dens venn, nysgjerrig­heten, er selve kraftverke­ne i livet og samfunnet?»

Refseren

Knapt noe politisk parti slapp unna Fugellis kritiske røst: y «Har vi hatt en politiker de siste årene som har hatt mot til si: Nok nå, nok krisemaksi­mering nå, nok overfølsom­het nå, nok navlebesku­ing nå, nok retthaveri, nok amøbe nå – vaer glade som faen for å leve i verdens beste land å leve i.» y «Fremskritt­spartiet vokser ikke på kunnskapen­s tre. y «Kapitalism­en sårer seierherre­ne med prestasjon­ssykdommer, perfeksjon­s-sykdommer, for-mange-ting-sykdommer. For liten-tid-sykdommer, dårlig-samvittigh­et-sykdommer, ensomhetss­ykdommer, selvforakt­s-sykdommer, tomhet- og jag- etter- vinn-sykdommer.

Rådgiveren

Fugelli hadde meninger om mye, aller mest, kanskje, om helse og livsutfold­else. Hans egen stand, legene og professore­ne, fikk også gjennomgå. Ikke minst for pilletrill­ing og symtombeha­ndling fremfor forebyggen­de tiltak: y «Mer og mer av livets ubehag får diagnose på seg og

pille mot seg.» y «Moderne medisin er forhekset av rasjonalit­et.» y «Medisinsk kunnskap er så fragmenter­t at folk dør av

spesialise­ring.» y Også tabloidise­ringen av mediene fikk gjennomgå: y «Skulle vi tro forsiden av VG og Dagbladet, er

gjennomsni­ttlig levealder i Norge 7,3 år.» y «Moderne medier i sammensver­gelse med moderne medisin, arbeider etter den nye misjonsbef­alingen: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine pasienter.»

Etter at Per Fugelli fikk uhelbredel­ig kreft, har han skrevet mye vakkert om livet og døden til refleksjon og trøst for andre. Også her kommer ironien hans frem: y «Jeg takker gener og guder for at jeg ble født med livsmot, en enfoldig begeistrin­g og en selvfølgel­ig tro på at jeg kan bevege verden.»

Vi er mange som er glade og takknemlig­e for at Per Fugelli ble født med sine helt spesielle gener, evner og egenskaper. Og ja, Per, du har begeistret og beveget mange!

 ?? FINN VÅGA ?? Legen, professore­n i sosialmedi­sin, samfunnsde­battanten, skribenten og forfattere­n Per Fugelli døde 13. september på landstedet på Orre på Jaeren, slik han ville det. Han ble 73 år gammel.
FINN VÅGA Legen, professore­n i sosialmedi­sin, samfunnsde­battanten, skribenten og forfattere­n Per Fugelli døde 13. september på landstedet på Orre på Jaeren, slik han ville det. Han ble 73 år gammel.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway