Konserthuset feirer 5 år og 1,2 millioner besøk
JUBILEUM: Konserttilbudet i Stavanger har blomstra de siste årene. Hvor mye av aeren skal jubilanten Stavanger Konserthus ha for det?
Stavanger Konserthus ble åpnet 15.09, for nøyaktig fem år siden. Allerede den første sesongen, fra september til jul, fikk huset flere besøkende enn Kuppelhallen hadde på ett år. Senere har besøkstallene ligget stabilt på cirka 250.000. Tyngdepunktet har flytta seg fra klassisk til rytmisk musikk, selv om også det klassiske feltet har vokst i det nye huset.
– De siste fem årene har Stavanger Konserthus blitt relevant for en mye større del av befolkningen. Sjangerbredden er større, utvalget bedre, fasilitetene bedre, vi får større navn til byen og både publikum og artister får mye bedre kulturopplevelser nå enn de fikk før, sier Per-Harald Nilsson.
Hva med «de andre»?
Før konserthuset åpnet var det mange som bekymret seg for «de andre». Hva ville skje med Folken, Tou, Sandnes kulturhus og andre som plutselig fikk en storebror.
– Den angsten var der, og ingen kunne vite hvordan det skulle gå. Nå, fem år senere, er vi så fullbooka som vi kan vaere. De stedene som mange var be- kymra for har også veldig gode besøkstall. Vi har nye sportsarenaer som også tar sin del av konsertene og forestillingene. Interessen har økt noe enormt, og de siste fem årene har Stavanger blitt en konsertby å regne med.
– Hvor mye av aeren for det vil Konserthuset ha?
– AEren skal fordeles på veldig mange, men den frykten for at Konserthuset skulle bli en katastrofe for andre arrangører, den er borte. Konserthuset skal ikke vaere en egen isolert øy, men heller navet i et stort nettverk, sier Nilsson.
– Utopia-festivalen er et godt eksempel på hvordan vi tenker. Der la vi mye ressurser i å legge til rette for en lokal arrangør. Maijazz er et annet eksempel. Konsertbyen Stavanger har utviklet seg enormt de siste fem årene, og dersom den utviklingen skal fortsette, trenger vi mange miljøer og mange arrangører.
– Er det nok slike miljøer byen?
– Det er plass til flere, og vi vil gjerne vaere med og bygge dem opp.
i
Utfordringer
Selv i en by der de økonomiske pilene har pekt nedover, har folk fortsatt å gå på konserter og forestillinger. Usikkerheten for Konserthuset ligger i de 10–15 prosentene av inntektene som er knytta til sponsorater og tilskudd.
Konserthuset startet med rundt 7 millioner i sponsorinntekter og 12 millioner kroner i tilskudd fra Stavanger kommune. I dag har huset et mål om 5 millioner i sponsorinntekter, og 7 millioner i tilskudd. Ingen av disse inntektspostene er skrevet i stein.
– Sponsormarkedet er hard jobbing, saerlig i vanskelige tider. Heldigvis har vi en sponsorallianse som ser verdien i det vi er og gjør, både for byen og for naeringslivet. Men dette er utfordrende.
– Kan Konserthuset klare seg uten tilskuddet fra kommunen?
– Det kommer an på hva vi vil at huset skal vaere. Vil vi ligge på det nivået vi har nå, da trengs disse pengene. Dersom eierne vil ha mest mulig igjen på sin investering, må vi beholde tilskuddet, som utgjør cirka 10 prosent av inntektene våre.
90 prosent av inntektene kommer fra utleie og billettsalg, noe Nilsson mener er en «positiv utfordring».
– Men det er noen bookinger vi kunne trengt oss som vi må si nei til av hensyn til økonomien. Vi har en del arrangementer som vi vet går i minus. Det gjelder både noen rytmiske konserter, hele dansesatsingen, orgelprogrammet og enkelte klassiske konserter. Det er stas, og det skal vi gjøre.
Sponsormidler og det kommunale tilskuddet gjør det mulig å ta av seg pengebrillene noen ganger, men dette er ikke beløp som er skrevet i stein.
– En av de store utfordringene vi har i årene som kommer er nettopp å jobbe hardt for å beholde disse inntektene, sier Nilsson.