Hugo Frank Wathne er død

Billedhoggeren Hugo Frank Wathne er død, naer 85 år gammel.

Hugo Wathne er en kunstner som ruver i landskapet. Både på grunn av antall kunstverk i det offentlige rom og deres kunstneriske gehalt, og i kraft av de gleder og utfordringer verkene hans har skapt. Han fikk beholde sitt glødende engasjement og aldri hvilende kreativitet til høyt oppe alderdommen. Det kom til uttrykk gjennom hans nyeste skulpturelle kunstverk da han sommeren 2012 hadde sin 80års jubileumsutstilling i Ottohuset på Finnøy. I «Palestina» tok han opp igjen et tema som hadde opptatt ham gjennom hele hans kunstneriske virke: Kampen mot krig og undertrykkelse, urettferdighet og elendighet.

Som kunstner har Hugo Frank Wathne alltid villet formidle en opplevelse. Utfordringer ligger i å forenkle; holde fast ved det vesentlige i opplevelsen han ønsker å dele med seg. Uansett formspråk og valg av materialer er det en forutsetning at en skulptur skal kunne betraktes fra alle vinkler og sider uten å miste kunstnerisk kvalitet. All skulptur dreier seg om en forms forhold til rommet som omgir formen. Form, rom og bevegelse er stikkord i hans kunst, uansett hvilket materiale han valgte.

Hugo Frank Wathne er født i Stavanger. Som sønn av maleren Frank Wathne og hustru Birgit fikk han tidlig oppleve byens blomstrende, men økonomisk sett ganske tunge kunstnermiljø i 1930-årene. Han viste tidlig selv kunstneriske talenter, og byens store billedhogger Magnus Vigrestad førte unge Hugo de første skritt inn i billedhoggerkunstens verden. Han fikk sin grunnleggende utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo fra 1949, og etter fire år på keramikklinjen gikk han ut med diplom og anbefalingsbrev fra sin professor. Dermed kunne han fortsette ved Statens Kunstakademi under professor Per Palle Storm i årene 1954-57, og siden et ekstraår i frescoklassen med Per Krohg som laerer. Året etter studerte han ved Kunstakademiet i København og senere fordypning ved Academie de la Grand Chaumiere i Paris. Han ble selv en inspirerende laerer ved Studieatelieret og Kunstindustriskolen i Bergen i en banebrytende epoke i norsk kunst, og i en tiårs-periode i 1970-80-årene ved Kunstskolen i Stavanger.

Hugo Frank Wathne hadde sin debututstilling Stavanger Kunstforening i 1955, debuterte med en portrettbyste på Vestlandsutstillingen i 1957, og på Statens årlige kunstutstilling i Oslo, Høstutstillingen, samme år. Sitt første offisielle oppdrag i hjembyen fikk han i 1960, da han formet Folungene i Johannesparken. Blant de mange kjente verk fra hans hånd i løpet av de neste 50 årene kan nevnes Lendemonumentet i Lendelunden, Oljearbeidermonumentet ved Oljemuseet, Hermetikkarbeidersken «10 øre timen» på Lerviktunet, Akrobatfamilien på Kristianslyst, Arne Garborg i Knudaheio, Gruvearbeidermonumentet i Hauge i Dalane, «Losen» i Egersund, «Eurytmi» ved Kulturhuset i Sandnes og Naeringslivsmonumentet på Holmen i Stavanger. Han har laget en lang rekke portrettbyster og pris-statuetter, blant dem «Maktå» for Rogaland Teater, Aftenbladets Bragdpris og Presseforeningens Siddispris. I Stavanger Kunstmuseums faste samlinger er han representert med bla. «Egget», som i versjonen «Nytt håp» er en del av utsmykningen på Universitetet i Stavanger. Oljeindustrien ga ham store oppdrag, også offshore.

Hugo Frank Wathne er gjennom årene tildelt en rekke priser og belønninger for sitt arbeid. Stavanger bys kulturpris fikk han både i 1956 og 1973, Aftenbladets kulturpris i 1977 og Ulrik Hendriksens minnestipend i 1994, tildelt av organisasjonen Norske Billedkunstnere som en honnør «til billedkunstnere som har gjort en spesielt fortjenstfull innsats til beste for billedkunst og billedkunstnere i Norge».

Vi har svaert meget å takke kunstneren Hugo Frank Wathne for. Men han vil også bli husket som den trygge og kjaerlige familiefar som alltid stilte opp for Berit, de fire barna, barnebarn og oldebarn. For sine mange venner står han som et naturlig midtpunkt; varm, omtenksom og alltid hjelpevillig. Slik vil vi minnes Hugo Frank Wathne.