Hugo Frank Wath­ne er død

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Fredrik Koch

Bil­led­hog­ge­ren Hugo Frank Wath­ne er død, na­er 85 år gam­mel.

Hugo Wath­ne er en kunst­ner som ru­ver i land­ska­pet. Både på grunn av an­tall kunst­verk i det of­fent­li­ge rom og de­res kunst­ne­ris­ke ge­halt, og i kraft av de gle­der og ut­ford­rin­ger ver­ke­ne hans har skapt. Han fikk be­hol­de sitt glø­den­de en­ga­sje­ment og ald­ri hvi­len­de krea­ti­vi­tet til høyt oppe al­der­dom­men. Det kom til ut­trykk gjen­nom hans ny­es­te skulp­tu­rel­le kunst­verk da han som­mer­en 2012 had­de sin 80års ju­bi­le­ums­ut­stil­ling i Otto­hu­set på Finn­øy. I «Pa­le­sti­na» tok han opp igjen et tema som had­de opp­tatt ham gjen­nom hele hans kunst­ne­ris­ke vir­ke: Kam­pen mot krig og un­der­tryk­kel­se, urett­fer­dig­het og elen­dig­het.

Som kunst­ner har Hugo Frank Wath­ne all­tid vil­let for­mid­le en opp­le­vel­se. Ut­ford­rin­ger lig­ger i å for­enk­le; hol­de fast ved det ve­sent­li­ge i opp­le­vel­sen han øns­ker å dele med seg. Uan­sett form­språk og valg av ma­te­ria­ler er det en for­ut­set­ning at en skulp­tur skal kun­ne be­trak­tes fra alle vink­ler og si­der uten å mis­te kunst­ne­risk kva­li­tet. All skulp­tur drei­er seg om en forms for­hold til rom­met som om­gir for­men. Form, rom og be­ve­gel­se er stikk­ord i hans kunst, uan­sett hvil­ket ma­te­ria­le han valg­te.

Hugo Frank Wath­ne er født i Stav­an­ger. Som sønn av ma­le­ren Frank Wath­ne og hus­tru Bir­git fikk han tid­lig opp­le­ve by­ens blomst­ren­de, men øko­no­misk sett gans­ke tun­ge kunst­ner­mil­jø i 1930-åre­ne. Han vis­te tid­lig selv kunst­ne­ris­ke ta­len­ter, og by­ens sto­re bil­led­hog­ger Mag­nus Vig­re­stad før­te unge Hugo de førs­te skritt inn i bil­led­hog­ger­kuns­tens ver­den. Han fikk sin grunn­leg­gen­de ut­dan­nel­se ved Sta­tens hånd­verks- og kunst­in­du­stri­sko­le i Oslo fra 1949, og et­ter fire år på ke­ra­mikk­lin­jen gikk han ut med di­plom og an­be­fa­lings­brev fra sin pro­fes­sor. Der­med kun­ne han fort­set­te ved Sta­tens Kunst­aka­de­mi un­der pro­fes­sor Per Pal­le Storm i åre­ne 1954-57, og si­den et eks­tra­år i fres­co­klas­sen med Per Kro­hg som la­erer. Året et­ter stu­der­te han ved Kunst­aka­de­mi­et i Kø­ben­havn og se­ne­re for­dyp­ning ved Aca­de­mie de la Grand Chau­miere i Pa­ris. Han ble selv en in­spi­re­ren­de la­erer ved Stu­die­ate­lie­ret og Kunst­in­du­stri­sko­len i Bergen i en bane­bry­ten­de epo­ke i norsk kunst, og i en ti­års-pe­rio­de i 1970-80-åre­ne ved Kunst­sko­len i Stav­an­ger.

Hugo Frank Wath­ne had­de sin de­but­ut­stil­ling Stav­an­ger Kunst­for­ening i 1955, de­bu­ter­te med en por­trett­bys­te på Vest­lands­ut­stil­lin­gen i 1957, og på Sta­tens år­li­ge kunst­ut­stil­ling i Oslo, Høst­ut­stil­lin­gen, sam­me år. Sitt førs­te of­fi­si­el­le opp­drag i hjem­byen fikk han i 1960, da han for­met Fol­un­ge­ne i Jo­hann­e­spar­ken. Blant de man­ge kjen­te verk fra hans hånd i lø­pet av de nes­te 50 åre­ne kan nev­nes Lende­mo­nu­men­tet i Len­de­lun­den, Olje­ar­bei­der­mo­nu­men­tet ved Olje­mu­se­et, Her­me­tikk­ar­bei­ders­ken «10 øre ti­men» på Lervik­tu­net, Akro­bat­fa­mi­li­en på Kris­ti­ans­lyst, Ar­ne Gar­borg i Knuda­heio, Gruve­ar­bei­der­mo­nu­men­tet i Hau­ge i Da­la­ne, «Lo­sen» i Eger­sund, «Eu­ryt­mi» ved Kul­tur­hu­set i Sand­nes og Na­e­rings­livs­mo­nu­men­tet på Hol­men i Stav­an­ger. Han har la­get en lang rek­ke por­trett­bys­ter og pris-sta­tu­et­ter, blant dem «Mak­tå» for Ro­ga­land Tea­ter, Af­ten­bla­dets Bragd­pris og Presse­for­enin­gens Sid­dis­pris. I Stav­an­ger Kunst­mu­se­ums fas­te sam­lin­ger er han re­pre­sen­tert med bla. «Eg­get», som i ver­sjo­nen «Nytt håp» er en del av ut­smyk­nin­gen på Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger. Olje­in­du­stri­en ga ham sto­re opp­drag, også off­shore.

Hugo Frank Wath­ne er gjen­nom åre­ne til­delt en rek­ke pri­ser og be­løn­nin­ger for sitt ar­beid. Stav­an­ger bys kul­tur­pris fikk han både i 1956 og 1973, Af­ten­bla­dets kul­tur­pris i 1977 og Ul­rik Hendrik­sens minne­sti­pend i 1994, til­delt av or­ga­ni­sa­sjo­nen Nors­ke Bil­led­kunst­ne­re som en hon­nør «til bil­led­kunst­ne­re som har gjort en spe­si­elt for­tjenst­full inn­sats til bes­te for bil­led­kunst og bil­led­kunst­ne­re i Nor­ge».

Vi har sva­ert me­get å tak­ke kunst­ne­ren Hugo Frank Wath­ne for. Men han vil også bli hus­ket som den tryg­ge og kja­er­li­ge fa­mi­lie­far som all­tid stil­te opp for Be­rit, de fire bar­na, barne­barn og olde­barn. For sine man­ge ven­ner står han som et na­tur­lig midt­punkt; varm, om­tenk­som og all­tid hjelpe­vil­lig. Slik vil vi min­nes Hugo Frank Wath­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.