Å ta li­vet for gitt

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - Hel­ge Han­sen

DAGENS ORD: Hvem har satt deg høy­ere enn and­re? Hva an­net har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvor­for skry­ter du som om det ikke var en gave? (1. kor. 4: 7).

Det er for­skjell på å ta li­vet for gitt og å ta li­vet for gitt. Det er den dans­ke prest og for­fat­ter Jo­han­n­es Mølle­have som sier det sånn. Om man tar li­vet for gitt, be­trak­ter man det som en selv­føl­ge. Li­vet er en ret­tig­het som man har krav på å få inn­fridd. Den and­re be­tyd­nin­gen av å ta li­vet for gitt, er at man opp­le­ver li­vet som skjen­ket en. At li­vet er noe man har fått.

Om li­vet tas som en selv­føl­ge, noe man har krav på, kan man bli bit­ter om li­vet ikke blir som man har plan­lagt og sett for seg. Hvor­for skjer det­te med meg? Hvis man der­imot ser at li­vet er gitt en, at li­vet er skjen­ket, så blir alt, hele li­vet en stor gave. Man har ikke krav på sin egen ek­sis­tens, og hver dag er en over­ras­ken­de og uven­tet mu­lig­het.

Kan­skje vil noen si at det­te er en lett­vint lek med ord. At Mølle­have tar for lett på at vi ikke bare vel­ger vårt eget liv, men fø­des inn i en be­stemt sam­men­heng. Sam­ti­dig tror jeg Mølle­have sier noe vik­tig.

Opp­le­ver man li­vet som en gave, så er det i til­legg til ga­ven som er selve li­vet, både en mot­ta­ker og en gi­ver. Hva har du, som ikke er blitt gitt deg? Hva har du, som du ikke har fått? Av and­re men­nes­ker. Og dy­pest sett, fått av ska­pe­ren selv, av Gud.

y

y

y

y

y

y

y

y

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.