Håper filmen kan hjelpe andre
DOKUMENTARFILM: – Jeg burde ikke vaert så lojal mot mamma. Jeg burde vaert flinkere til å se hvordan min bror og jeg egentlig hadde det. Jeg skulle sagt fra, sier regissør Steffan Strandberg.
I «Natta pappa henta oss» tar Steffan Strandberg fra Kristiansand et tilbakeblikk på egen barndom. En barndom som absolutt ikke var som den skulle.
Innledningsvis beskriver Strandberg følelsen han har overfor sin egen mamma slik:
«Jeg er egentlig småforbanna hele tiden. Jeg har egentlig lyst å slå inn trynet på min mor. Men så går ikke det an. For hun lever ikke lenger.»
– Dette er en såkalt viktig film. Men jeg hater «viktige filmer». De fleste viktige filmer er dølle. Min ambisjon har derfor vaert at dette ikke skal vaere en pedagogisk viktig film, men en cinematisk opplevelse. Folk skal gå gjennom en emosjonell reise, de skal kjenne på egne følelser; de skal ikke sitte der fordi det er viktig, men fordi de er nysgjerrige, sier Strandberg til Aftenbladet.
– Mysterium
Steffan Strandberg og lillebroren Robert vokste opp med skilte foreldre. Guttene bodde sammen med sin alkoholiserte mor, mens faren, som var musiker, bodde i en annen by og var stadig på reise.
Den natta da faren hentet dem, ble avgjørende for de to guttene - og utgangspunktet for at Strandberg ønsket å lage filmen.
– Da min far ble presentert for ideen, ble han rørt. Han var overrasket over at det var så ille og støttet meg i å lage filmen. Han sa: «Men du må huske at bak alkoholen, var din mamma egentlig snill og et godt menneske. Hun fikk det bare ikke til».
For regissør Strandberg er det imidlertid fortsatt et mysterium hvordan et voksent menneske, en mor, kan velge alkoholen foran barnet sitt.
– Det eneste jeg angrer på fra barndommen min, er at jeg var så lojal mot mamma. Jeg forsvarte henne alltid. Ingen skulle få snakke stygt om mamma, sier han.
– Men jeg burde sagt fra. Så kunne kanskje mamma fått hjelp.
Spesialvisning i Stavanger «Natta pappa henta oss» har premiere fredag, men har allerede hatt visninger for skoleelver og spesielt inviterte i byer som Kristiansand, Oslo og Trondheim. Torsdag 19. oktober er det satt opp spesialvisning i Stavanger.
– Jeg har et håp om at andre skal få nytte av filmen. Jeg håper barn som opplever noe av det samme, skal se at de ikke er alene om dette, og at det er ikke de som gjør noe galt. De trenger ikke ha dårlig samvittighet. De skal vite at de har krav på noe bedre og kan snakke med andre om det, sier Strandberg.
– To i hver klasse Spesialvisningen i Stavanger arrangeres i samarbeid med Blå Kors Kompasset i Sandnes, som tilbyr terapi og rådgivning til unge og unge voksne som vokser opp med alkoholiserte foreldre. Det vil vaere en innledning i forkant av visningen, og etterpå blir det en paneldiskusjon med regissør Strandberg, Elisabeth Lied fra ventilene i Kirkens bymisjon og unge voksne som er brukere av Kompasset.
Håkon Hauge Johnsen, avdelingsleder for Kompasset Sandnes, tror filmen kan bidra med å bryte ned noe av tabuet rundt alkohol i samfunnet. Han håper folk som kjenner seg igjen i tematikken samt politikere og helsepersonell tar turen til spesialvisningen, som er åpen for alle.
– Til enhver tid er det cirka 90.000 barn i Norge som lever med en forelder som er alkoholisert. Statistisk sett er det to barn i hver klasse, sier Johnsen. Han legger til:
– Men dette er ikke bare et problem i barndommen. Problemet følger mange inn i voksenlivet og gjerne hele livet. Det betyr at så mange som 450.000 mennesker i Norge kan vaere berørt av dette i dag.
Tankevekker
Regissør Strandberg har også et klart budskap til foreldre:
– Jeg vil at filmen skal vaere en tankevekker. Jeg kjenner folk som har hatt alkoholproblemer, men som har droppet flaska da de fikk barn. De er mine helter. De viser at det finnes et valg, sier han.
For det er ikke bare barna som er avhengige av et godt forhold til foreldrene.
– Vi voksne er også avhengige av barna våre for å vaere lykkelige. Nå i dag, når jeg tenker tilbake, er det mamma jeg synes synd på. Det er hun som valgte vekk barna sine. Jeg synes synd på henne fordi hun ikke klarte å ta det riktige valget. Å velge alkoholen er irrasjonelt og selvdestruktivt.