Båtrutene tynger fylkeskommunen
LEDER: Kostbare båtruter og reduserte tilskudd gjør fylkeskommunens økonomi enda mer anstrengt.
Rådmann Trond Nerdal tegner et dystert bilde av Rogaland fylkeskommunes naermeste økonomiske framtid. Samferdsel og videregående skole er de største utgiftspostene. Fra før er fylkespolitikerne kjent med de ekstra kostnadene som kommer de to siste årene Tau-sambandet er i drift. Men denne ekstraordinaere utgiftsposten forsvinner når Ryfast åpner i 2019. Derfor er det økte driftskostnader på de andre båt- og ferjerutene som bekymrer. Staten har lagt om tilskuddsordningene slik at støtten til båtrutene i realiteten nesten halveres sammenlignet med tidligere år.
Resultatet blir nullvekst i vedlikehold av fylkesveiene, klart signal om at hurtigbåtrutene til Jørpeland også skal droppes etter Ryfaståpning, samt et dypt innhogg i fylkeskommunens pengereserver, det såkalte disposisjonsfondet. I tillegg kommer krav om effektivisering på så godt som alle områder.
Rådmannen er tydelig på at politikerne bør løfte blikket ut over 2018-budsjettet, og feste blikket på 2021. En vesentlig risikofaktor på lengre sikt er rentene. Øker rentene på de fem milliardene fylkeskommunen har i gjeld, blir situasjonen ytterligere forverret.
Kullene til videregående skoler varierer i de kommende årene. Men om bare få år vil tallet på elever mellom 16 og 19 år vokse igjen. Skeisvang skole i nord trenger utvidelse. Og det samme gjelder kapasiteten på Nord-Jaeren. Å sikte seg inn på bruk av gamle «teknikken» ved Våland i det siste tilfellet, kan vaere en god løsning.
Usikkerheten fører til at rådmannen også ønsker å se på oppgaver som ikke er lovpålagt. På utdanningssektoren kan dette bety at den omfattende satsingen på laerlinger og yrkeskompetanse også kommer under lupen, i tillegg til enkelte andre tilbud innen utdanning. Her har fylket hatt et konstruktivt samarbeid med naeringslivet, og det er viktig å videreføre slike positive tiltak som bidrar til at utdanningen kommer i takt med naeringslivets ulike behov.
Fylkeskommunen påvirkes av den generelle svikten i skatteinntekter. Riktignok blir effekten noe mindre for fylkeskommunen enn for kommunene. Men resultatet er et svakere driftsresultat i en situasjon der kostnadsveksten er høy.
Fylkespolitikerne må belage seg på smalhans og på krevende prioriteringer i årene som kommer.
Fylkespolitikerne må belage seg på smalhans i årene som kommer