Nå e det jul igjen

DRØSET: Je tenkte bare det atte je skolle invitere von Winckelhumpen sine på smoltringer å et lide glass madeiren, siden vi e i den mørke årstiden sånn plotselig. Å da va de atte je la merke til det atte nå e det forsyne meg blitt jul alt. Jaffal i botikkene.

Der e julebrus å marsipan å fenelår å pinnekjødd å ribbe å juleøll å all slags å få tag i alt.

Hva gir du meg?

Det har jo akkerat blitt høst. Je tror faktisk ikke polakkene våre har rokke å rave vekk alt høstløvet fra onder hengebjerken udi haven enda, å piggdekkene har de jaffal ikke lagt på.

Nei, gå an.

Det va mye bedre før i tiden.

Da va det ikke jul før ordføreren hadde åbnet julegadene nede i sentrom, å det va det jo heller ikke. Før i tiden va det faktisk ikke jul, før til jul.

Nåde den så prøfte seg med å gnave på fenelåret å ta seg en liden akvavita før Sølvgottene sang julen inn å de ringde med bjellene. Ja, ikke sølvgottene sine bjeller da, de synge vel ikke med så lyse stemmer for ingenting, eller, egentlig e det jo faktisk akkerat det de gjør, de synge med sånne lyse stemmer for ingenting, men i Domkirken. Der ringe de med bjellene.

Nå e det blitt sånn atte det e handelsstanden så bestemme hva tid det e jul, å da bler det tydeligvis jul når vi stille klokken.

Je hoske jo aldri hvilken vei vi ska stille den klokken, men e det ikke sånn atte vi still an mod Stokken om høsten, å mod Ledaal om våren?

Der e for mye å hoske på.

Jaffal skolle von Winckelhumpen sine komme over på smoltringer å en liden madeiren, å så konne vi konversere litt om tiden vi leve i å kontemplere over de levendes lysene, tenkte je, så kom til å blafre litt forsiktig på kandelaberen, men når je va borte for å legge invitasjonskortet i postkassen dis, så je forsyne meg atte de hadde fonne frem julebelysningen allerede.

Det går ikke an.

Je bler helt altererte av sånt. Je måtte sedde meg rett ned foran peisbålet, å ha meg en liden jinn.

Før i tiden va det faktisk ikke jul, før til jul.