Feil signal

Her om dagen trodde jeg at jeg ga et hyggelig signal til en lastebilsjåfør. Han sperret hele veien. På avstand smilte jeg til ham og ga han et enkelt signal med tommelen om at han bare kunne stå. Og så syklet jeg en omvei.

Men på tilbaketuren, senere på dagen var det framdeles sperret, nå bare med varer. Lastebilen var kjørt. Denne gangen valgte jeg å baere sykkelen forbi og fikk en kommentar fra en som jobbet der. Han sa noe om at det var bra jeg løftet sykkelen forbi.

Og så tilføyde han at i formiddag var det en annen syklist som hadde vist fingeren til en av sjåførene. Antagelig var det også meg. Mitt hyggelige og smilende signal hadde blitt oppfattet som det motsatte.

Ofte skjer det samme i kirken. De som ikke er der regelmessig kjenner ikke koder og språk. Derfor går dagens utfordring til oss som er vante kirkegjengere. La oss invitere med oss venner og naboer. Da kan de vaere trygge.

Og når vi er i kirken og ser noen vi ikke har sett før. La oss da vaere litt unorske og sette oss ved siden av dem. Hilse og bidra til at de finner seg til rette.

På kirkekaffen er det også mulig å snakke med noen vi ikke har snakket med før. Det betyr igjen at flere kjenner seg velkommen.

Bibelen sier dette på sin måte: Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds aere. (Rom 15.7)