Prislappen for null- og lavutslipp
LEDER: Statoil satser mer på ren og fornybar energi. Null-utslippsteknologi på brukersiden er i rask framgang.
Avstanden synes stor mellom den globale fornybarsatsingen til Statoil og ferjetrafikken på Finnøy-sambandet. Eller mellom ferjestrekningen Hjelmeland-Skipavåg-Nesvik og Statoils involvering i gasskraftverket Magnum i Nederland der meningen er å gå over fra gass til hydrogendrift. Sammenligningen ligger naermere enn vi tror.
Fergetrafikken fra Hjelmeland er tenkt driftet med hydrogen når kontrakten skal fornyes. Ferje- og hurtigbåtrederier i hele landet følger med på erfaringene med den elektriske ferja Ampere. Det samme gjør fylkeskommunale kollektivtrafikkselskaper. Når det gjelder buss-trafikken går utviklingen også mer og mer i retning null- og lavutslippsteknologi. Krefter i Suldal jobber for å få til hydrogenproduksjon i kommunen. På andre lav- og nullutslippsområder har vi den velkjente biogassproduksjonen på Nord-Jaeren med Lyses gassdistribusjonsnett som forutsetning. Jaeren Biogass er et nytt selskap og det nystartede selskapet Agri-e vurderer hydrogenproduksjon ved hjelp av biogass.
Mye av dette vil utløse behov for store mengder tilført energi som krever nye linjer og nye, kraftige ladepunkter.
Rogaland har både giganten Statoil, og et grundermiljø innen fornybart på brukersiden. Skipsverft langs hele norskekysten ønsker å bidra, og planlegger ferjer med ukonvensjonelle og utslippsfrie fartøyer. All denne satsingen har to fellestrekk: den innebaerer fantastiske muligheter, men den har også en ukjent og stor kostnadsside. Hvem skal betale? Det er stor økonomisk risiko knyttet til satsingen. Utviklingen går med stormskritt, men er ikke fullmoden. Utviklingskontrakter innen transportsektoren innebaerer betydelig risiko. Skal den baeres av fylkeskommunene, av operatørselskapene eller av verftene og bussprodusentene?
Ingen av disse har spesielt god økonomi. Statoil kan finansiere egen satsing, og vurderer investeringene opp mot framtidig posisjonering og mulige inntekter. Det kan ikke brukergruppene innenlands gjøre i samme grad. Hordaland har eksempelvis regnet ut en merkostnad på 600 millioner kroner årlig for å elektrifisere ferjer og hurtigbåter. Snart etableres fornybarfondet i Stavanger. Det spørs om ikke en statlig satsing langs prinsippene bak fondet er veien å gå. Da må staten bidra sterkere.