Klimarettssak: – Oljeselskapene har styrt showet for lenge

RETTSAK: – Staten har ikke kontroll, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge. Sammen med Natur og ungdom har de saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Rettssaken starter i dag.

– Vi er fulle av forventninger om at vi kan vinne denne saken, sier Gulowsen til Aftenbladet.

Sammen med Natur og ungdom har Greenpeace saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.

Den 14. til 23. november skal miljøvernorganisasjonene møte den norske stat i Oslo tingrett.

De mener at staten, gjennom

«Folkets rettssak»

Saksøkerne beskriver søksmålet som «folkets rettssak».

– Vi forventer at staten vil ta denne rettssaken på dypeste alvor. Vi tar staten til retten på vegne av folket. Det er fremmet for domstolen for å sikre ikke bare nordmenns, men alle menneskers, rett til et sunt miljø og et levelig klima, sier Gulowsen.

Miljøvernerne representeres av advokatene Cathrine Hambro ved Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg ved advokatfirmaet Glittertind.

Ketil Lund, tidligere høyesterettsdommer, jobber i tillegg som partshjelp for Besteforeldrenes klimaaksjon.

Dagbladet skrev i går at Lund, som også var advokat for miljøvernere under Alta-saken på 1970- og 80-tallet, tror at miljøvernerne kan vinne klimarettssaken.

– Jeg ser at flere fremstående jurister har svart ja på spørsmålet om det er en reell mulighet for å vinne. Det er i hvert fall temmelig klart at den er større en for 35 år siden, da Alta-saken ble prosedert, sier Lund til avisen.

Gulowsen sier at det er stort med støtten fra Lund.

– Dette er en seriøs sak, med tung juridisk støtte. Og nå øker støtten.

De tre organisasjonene som står bak klimasøksmålet representerer nesten 30.000 mennesker. I tillegg har over 400.000 personer uttrykt sin støtte til søksmålet i en underskriftskampanje, ifølge Greenpeace.

Statoil boret

Staten er representert ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Statens mener at vedtaket om 23. konsesjonsrunde er gyldig.

«Etter statens syn beror saken i all hovedsak på en tolking av grunnloven § 112. Det saksøkerne argumenterer for, er ved naermere ettersyn en utpreget frirettslig, politisk og utvidende tolking av § 112, som går mye lenger enn grunnlovsgiver har ment og mye lenger enn det rettskildene gir grunnlag for. Og dersom denne tolkingen ikke holder, så faller saken,» heter det i regjeringsadvokatens sluttinnlegg.

Bakgrunnen for søksmålet er utdelingene av nye letearealer i Barentshavet gjennom den 23. konsesjonsrunden.

I sommer boret Statoil fem brønner i Barentshavet. To av disse, Korpfjell og Gemini, er omfattet av klimasøksmålet. Greenpeace prøvde å stoppe disse leteboringene, men lykkes ikke med det.

Brønnene viste seg å ikke inneholde drivverdige funn.

– Jeg er skuffet over at Statoil ikke ville vente til vi hadde en rettslig avgjørelse. Men hvis vi vinner, vil disse lisensene bli erklaert ugyldige. Det vil også få følger for Statoil, sier Gulowsen.

Goliat som eksempel

I sommer aksjonerte Greenpeace-skipet Arctic Sunrise også ved skandaleplattformen Goliat i Barentshavet som en protest mot regjeringens tildelinger av nye oljelisenser i Arktis.

– Goliat-saken er et tydelig eksempel på at staten ikke har kontroll, og at det ikke er åpenbart at det er lønnsomt å drive med oljevirksomhet i Barentshavet. Altfor lenge har det vaert sånn at oljeselskapene har fått styre showet.

Inntil videre gjelder søksmålet kun tildelinger gjennom 23. konsesjonsrunde.

– Hvis vi vinner antar jeg at staten vil forholde seg til det når det gjelder 24. konsesjonsrunde, sier Gulowsen.