Lovbrudd på lovbrudd mot samfunnets mest utsatte
NÅR ALT RAKNER: Flertallet av kommunene og helseforetakene som så langt er undersøkt av fylkesmennene bryter loven. Det øker risikoen for at folk som sliter med både rus og psykiske lidelser ikke får hjelpen de trenger.
Helsetilsynet gjennomfører i år og neste år et landsomfattende tilsyn av tjenestene til brukere og pasienter hardt rammet av kombinasjonen alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk. Aftenbladet har gjennomgått de 25 første av i alt 114 tilsyn hos kommuner og helseforetak. 13 av 19 undersøkte kommuner har begått lovbrudd på systemnivå. Fire av seks helseforetak bryter loven.
Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen, er ikke overrasket. Han ønsker ikke å kommentere tilsynene ennå, men understreker at han er dypt bekymret for pasientgruppa.
– Dette er definitivt ei av de mest utsatte gruppene i samfunnet. De står nederst på samfunnets stige. Det er denne gruppa, sammen med et par andre, som trenger samfunnets beskyttelse og innsats mest. Et samfunns verdighet måles i hvordan vi ivaretar disse, sier Andresen til Aftenbladet.
Fylkesmennene som utfører det landsomfattende tilsynet. I helseforetakene er det de distriktspsykiatriske poliklinikkene (DPS) som er undersøkt. DPSene ved fire av seks helseforetak brøt loven. På Vestlandet – altså Rogaland, Sogn og Fjordane, Hordaland – var det bare DPS i Førde som ikke brøt loven. Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Fonna får kritikk for lovbrudd.
– Ledelsens ansvar
Om Stavanger DPS skriver fylkesmannen: «Ledelsen har ikke sørget for nødvendig tilrettelegging og oppfølging av at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbys samordnet og/eller integrert behandling.» Det ene avviket bygger på ni kritikkverdige forhold som listes opp. Til gjengjeld noterer fylkesmannen at han ikke har grunn til å tro at pasienter ved Stavanger DPS «ikke blir informert og får anledning til å medvirke».
Også Helse Bergen og Bjørgvin DPS er notert for hvert sitt lovbrudd på systemnivå. Risikoen for svikt i utredninger og behandlingstilbudet til pasientgruppa er ikke fanget opp av ledelsen ved gjennomganger og evalueringer av poliklinikken, mener fylkeslegen.
I en samlerapport påpeker fylkeslegene på Vestlandet at det er ledelsens ansvar å følge med på egen virksomhet og «igangsette nødvendige forbedringstiltak ved behov».
«Forholdene som er avdekket i tilsynet viser at ledelsen ikke har fulgt opp denne delen av kjernevirksomheten i nødvendig omfang,» skriver Helga Arianson, Janne Dahle-Melhus og Per Stensland, fylkesleger i henholdsvis Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane.
Tilfeldigheter rår
13 av 19 kommuner bryter altså lovens krav til tjenester for målgruppa. Kommunene er tilfeldig spredd over hele landet. I Rogaland er tre kommuner undersøkt så langt. Eigersund, Strand og Haugesund. Alle er notert for såkalte avvik, altså lovbrudd. Eigersund bryter loven fordi de ikke legger til rette for samarbeid mellom enhetene i helseog omsorgstjenestene «for å sikre at det blir gitt forsvarlige og samordnede tjenester til brukerne». For det andre sørger ikke kommunen for god nok informasjon, veiledning og rådgivning. Strand kommune mangler et system for å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester til gruppa, eller for å avdekke svikt i tjenestene. «Det blir da tilfeldig og avhengig av den enkeltes kompetanse og prioriteringer om praksis er i tråd med myndighetskravene eller ikke,» skriver fylkesmannen i Rogaland, som mener kommunen dermed styrer med for høy risiko for svikt.
Overser faglige avvik
I Haugesund får kommuneledelsen kritikk for å ha for dårlig styring på tjenestetilbudet. Tilsynet avdekker også at kommunen ikke systematisk fanger opp faglige avvik. Ledelsen interesserer seg mer for økonomi og HMS. Dermed blir ikke svikt i tjenestetilbudet systematisk brukt i arbeidet med å forbedre kvaliteten på tjenesten, ifølge tilsynet.
«Det er ledelsens ansvar å følge med på risikoområder i tjenesten,» skriver fylkesmannen i Rogaland.