– Dette er trist, men det er virkeligheten

NÅR ALT RAKNER: Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen oppfordrer KommuneNorge og helseforetakene til å bli flinkere til å laere av feil.

Tilsynsdirektøren kjenner igjen de rystende bildene fra Aftenbladets reportasjeserie «Når alt rakner». Bildene av møkkete leiligheter med søppel og skrot oppetter veggene overrasker ham ikke.

– Som psykiater har jeg selv inspisert og gjort meg kjent med leiligheter med slike forhold Aftenbladet har vist. Dette er en trist del av velferdssamfunnet. Men det er virkeligheten, sier Jan Fredrik Andresen.

Flertallet bryter loven Aftenbladets gjennomgang av de første 25 tilsynene viser at flertallet av kommunene og helseforetakene bryter loven. 13 av 19 kommuner og fire av seks helseforetak oppfyller ikke lovens krav til tjenestene. Blant lovbruddene er mangel på samarbeid på tvers av etatene, manglende planer og en ledelse som involverer seg for lite i kvaliteten på tjenestene. Andresen kjenner igjen systemsvakhetene fra liknende tilsyn tidligere. En gjenganger er at det blir for tilfeldig hva slags tjenester brukeren mottar, fordi det avhenger av hvilken behandler de møter.

– At hva slags tilbud pasientene får avhenger av hva slags fagperson de møter, skal vaere helt unødvendig. Når vi har så mye kunnskap om hva som er god behandling, bør det ikke vaere store forskjeller i tilbudene, sier Andresen.

Sliter med å laere

Andre kritiske områder han regner med å se er sviktende kommunikasjon innad i kommuner og på tvers av etater, samt mangel på kompetanse til å vurdere brukernes behov.

– En annen gjenganger er evnen til å laere av feil. Når svikt skjer mangler tjenestene ofte evnen til å reflektere over feilene de gjorde. Når ledere av tjenestene ser bilder som i Aftenbladet, bør de spørre seg: Hvorfor skjer dette? Kan vi gjøre noe annerledes? Jeg kunne ønske at evnen til å reflektere og laere var betydelig sterkere, sier Andresen.

– Behandle begge lidelser Statens Helsetilsyns fagpanel pekte i fjor på tre områder hvor det er størst risiko for at folk med både psykiske lidelser og rusproblemer sviktes av hjelpeapparatet. Ekspertene pekte saerlig på tre risikoområder.

For det første er det en høy risiko for at hjelpeapparatet bare behandler én av pasientens to lidelser.

– Hjelpeapparatet må behandle både ruslidelsen og den psykiske lidelsen samtidig. Pasientene må oppleve tilbudet som helhetlig. Internasjonal forskning viser at dette er kriteriet for å ha suksess med disse pasientene. For det er et tett samspill mellom ruslidelsen og den psykiske lidelsen. Hva som er høna og hva som er egget, er vanskelig å vite. Den psykiske lidelsen kan utløse rusmisbruk. Og rusmisbruket kan utløse psykiske lidelser, sier Andresen.

Det andre risikoområdet er bolig. De fleste har en bolig, men den er ikke godt nok tilpasset deres behov.

– Det er viktig at det offentlig bidrar til å skape en ramme rundt boligen som gjør det mulig å utvikle en meningsfull tilvaerelse. Bildene i Aftenbladet illustrere dette godt. Tjenestene må vaere fleksible i forhold til hvor brukeren er i livet. De som får dette til, er de som har skjønt at når disse folkene ikke greier å komme seg til sosialkontoret, må sosialkontoret komme seg ut til dem.

Det tredje risikoområdet er at utredningene og diagnostiseringen av pasientene er mangelfull.

– Det du ser, er det du vet. Mange i denne brukergruppa har mange problemer. Det kan vaere hjertelidelser, svikt i vitale organer, nevrologiske sykdommer som følge av bruk av legemidler eller rusmidler. Hvis du ikke vet hva du skal behandle, kan du heller ikke sette inn de rette tiltakene, sier Andresen.

Psykiatrien i lommeformat

– Hva vil du si til kommunepolitikerne?

– De må legge vekt på fleksible tjenester og en fleksibel boligmasse som kan huse brukere med ulike behov. De bør påse at brukerne også har et tilbud om meningsfulle aktiviteter. Vi snakker gjerne om at følgende er psykiatrien i et lommeformat: Folk trenger noen å leve sammen med. De trenger noe å leve i (bolig). Og noe å leve for (meningsfulle aktiviteter). Får politikerne og kommunene til det, har de gjort mye for denne pasientgruppa.