Matematikk-karakteren må ikke bli det viktigste
UTDANNING: La ikke matematikkfaget nok en gang bli brukt som et sorterings- og statuselement, dvs. som en utstedelse av en livstidsdom.
Så skjer det igjen. Matematikk fremstår som et mantra for politikere dvs. en slags trylleformel til suksess både for samfunnet og den enkelte.
Tidligere er det innført et minimumskrav på karakteren 4 i matematikk for å bli tatt opp som student på laererutdanningen. Denne gang gjelder det sykepleierutdanningen, hvor man nå ønsker å sette krav om minimum karakteren 3 (tre) i dette faget.
Milevis fra arbeidshverdagen
Ingen kan vaere uenige i at man i de fleste yrker må ha en grunnleggende forståelse av sentrale begreper og sammenhenger innen matematikken, men hvorfor skal en person bli avskåret fra å kunne utdanne seg til sykepleier fordi man ikke helt forstår noen sterkt teoretiske emner som ligger milevis fra hans/ hennes fremtidige arbeidshverdag?
Statsråden prøver seg med en forklaring om at matematikken utgjør en svaert viktig del av sykepleierens arbeidsoppgaver ved å bruke medisinering som et eksempel. Sykepleierforbundet applauderer forslaget uten å vise til noen matematiske begrunnelser, men peker bare på at dette vil kunne gi yrket en høyere status.
I laereplanene (2P og 2PY) som for de fleste representerer avsluttende fellesfag i matematikk i videregående skole og hvor studentene altså ikke må score lavere enn nivå 3, står det at målet for opplaeringen er at elevene skal kunne: 1.Tall og algebra (regne med potenser, vekstfaktor og eksponentiell vekst), 2. statistikk (regne med kumulativ og relativ frekvens, addisjonssetningen og krysstabeller), 3. funksjoner (regne med polynom-/rot- og eksponentialfunksjoner) og til slutt 4. matematisk modellering (utforske og sammenligne ulike matematiske modeller). M.a.o. en sterk akademisk tilnaerming til faget uten relevans til en sykepleiers faktiske og praktiske hverdag.
Ikke avanserte beregninger
Frem til nå har sykepleierstudentene det første året i utdanningen gjennomført en praktisk test i medikamentell regning. Det er her imidlertid ikke snakk om avanserte matematiske beregninger. I rammeplanen for sykepleierutdanningen er dessuten begrepet medisinering knapt nevnt. Det som står er at man skal kunne håndtere legemidler forsvarlig, dvs. dele ut medisiner og følge opp effekten av dem. Det er med andre ord ikke slik at morgendagens sykepleiere vil stå med «blokk og blyant» for å avgjøre type og kalkulere riktig dosering av pasientenes medisiner. Ansvarlig lege, teknologi og ferdigpakkede doserte medikamenter vil i fremtiden stå for dette uavhengig av den enkeltes regneferdigheter.
Er det ikke først og fremst sykepleierens karakter dette skal handle om – ikke en matematikk-karakter? Hovedelementene i en sykepleiers arbeidsdag handler om kommunikasjon, samhandling og helsefremmende arbeid, dvs. planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere forebyggende, habiliterende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak.
Å hindre en person i å kunne starte på en sykepleierutdanning fordi man ikke har god nok karakter i matematikk – dersom man ellers er kvalifisert, blir som å nekte en person adgang til et ingeniørstudium fordi man ikke har karakteren 3 (tre) i engelsk.
Vokser med oppgaven
La ikke matematikkfaget nok en gang bli brukt som et sorterings- og statuselement, dvs. som en utstedelse av en livstidsdom. Erfaring viser at når vi først ønsker og vil noe sterkt nok, klarer de fleste å tilegne seg de nødvendige kunnskapene og ferdighetene som behøves i møte nye arbeidsoppgaver og andre relevante behov. Dette handler mest om modning, mening, motivasjon og å la personer få anledning til å vokse med oppgavene.