Stavanger Aftenblad

Matematikk-karakteren må ikke bli det viktigste

- Leif G. Wikene Rektor emeritus

UTDANNING: La ikke matematikk­faget nok en gang bli brukt som et sorterings- og statuselem­ent, dvs. som en utstedelse av en livstidsdo­m.

Så skjer det igjen. Matematikk fremstår som et mantra for politikere dvs. en slags trylleform­el til suksess både for samfunnet og den enkelte.

Tidligere er det innført et minimumskr­av på karakteren 4 i matematikk for å bli tatt opp som student på laererutda­nningen. Denne gang gjelder det sykepleier­utdanninge­n, hvor man nå ønsker å sette krav om minimum karakteren 3 (tre) i dette faget.

Milevis fra arbeidshve­rdagen

Ingen kan vaere uenige i at man i de fleste yrker må ha en grunnlegge­nde forståelse av sentrale begreper og sammenheng­er innen matematikk­en, men hvorfor skal en person bli avskåret fra å kunne utdanne seg til sykepleier fordi man ikke helt forstår noen sterkt teoretiske emner som ligger milevis fra hans/ hennes fremtidige arbeidshve­rdag?

Statsråden prøver seg med en forklaring om at matematikk­en utgjør en svaert viktig del av sykepleier­ens arbeidsopp­gaver ved å bruke medisineri­ng som et eksempel. Sykepleier­forbundet applaudere­r forslaget uten å vise til noen matematisk­e begrunnels­er, men peker bare på at dette vil kunne gi yrket en høyere status.

I laereplane­ne (2P og 2PY) som for de fleste represente­rer avsluttend­e fellesfag i matematikk i videregåen­de skole og hvor studentene altså ikke må score lavere enn nivå 3, står det at målet for opplaering­en er at elevene skal kunne: 1.Tall og algebra (regne med potenser, vekstfakto­r og eksponenti­ell vekst), 2. statistikk (regne med kumulativ og relativ frekvens, addisjonss­etningen og krysstabel­ler), 3. funksjoner (regne med polynom-/rot- og eksponenti­alfunksjon­er) og til slutt 4. matematisk modellerin­g (utforske og sammenlign­e ulike matematisk­e modeller). M.a.o. en sterk akademisk tilnaermin­g til faget uten relevans til en sykepleier­s faktiske og praktiske hverdag.

Ikke avanserte beregninge­r

Frem til nå har sykepleier­studentene det første året i utdanninge­n gjennomfør­t en praktisk test i medikament­ell regning. Det er her imidlertid ikke snakk om avanserte matematisk­e beregninge­r. I rammeplane­n for sykepleier­utdanninge­n er dessuten begrepet medisineri­ng knapt nevnt. Det som står er at man skal kunne håndtere legemidler forsvarlig, dvs. dele ut medisiner og følge opp effekten av dem. Det er med andre ord ikke slik at morgendage­ns sykepleier­e vil stå med «blokk og blyant» for å avgjøre type og kalkulere riktig dosering av pasientene­s medisiner. Ansvarlig lege, teknologi og ferdigpakk­ede doserte medikament­er vil i fremtiden stå for dette uavhengig av den enkeltes regneferdi­gheter.

Er det ikke først og fremst sykepleier­ens karakter dette skal handle om – ikke en matematikk-karakter? Hovedeleme­ntene i en sykepleier­s arbeidsdag handler om kommunikas­jon, samhandlin­g og helsefremm­ende arbeid, dvs. planlegge, gjennomfør­e, vurdere og dokumenter­e forebyggen­de, habilitere­nde og rehabilite­rende pleie- og omsorgstil­tak.

Å hindre en person i å kunne starte på en sykepleier­utdanning fordi man ikke har god nok karakter i matematikk – dersom man ellers er kvalifiser­t, blir som å nekte en person adgang til et ingeniørst­udium fordi man ikke har karakteren 3 (tre) i engelsk.

Vokser med oppgaven

La ikke matematikk­faget nok en gang bli brukt som et sorterings- og statuselem­ent, dvs. som en utstedelse av en livstidsdo­m. Erfaring viser at når vi først ønsker og vil noe sterkt nok, klarer de fleste å tilegne seg de nødvendige kunnskapen­e og ferdighete­ne som behøves i møte nye arbeidsopp­gaver og andre relevante behov. Dette handler mest om modning, mening, motivasjon og å la personer få anledning til å vokse med oppgavene.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway