Mortorveien

DRØSET: Von Winckelhumpen tenkte bare atte han skolle kjøre inn på Mortorveien.

Det skolle vise seg å ver noe ganske aent enn an hadde tenkt. Først prøft an å kjøre inn på Mortorveien fra Tjensvollkrysset, sånn atte an kom inn fra vestsiden for å slippe å kjøre helt ned i Bekkefaret, for der vet du jo aldri hva så kan skje.

Da viste det seg å ver helt umulig å komme frem for det atte køen sto helt stilt, fra før der med Alstor, så an måtte gjør vendereis å kjøre tilbage. Når an kom til Kannik på returen fikk an angst for å svinge inn i det anleggsområdet så e komt der så Ynglingen å Gamlingen va, så an kjørte bare rett frem nedover Kannik.

Det kan ha vert en tabbe, for an ble ståendes i Kannik ganske lenge, eller jaffal til etter at der va blitt mørkt, å siden an har sånnen

Teslen-bil så går på batterier, begynte an å ble litt redde for atte an skolle gå helt tomme for strøm.

Til slott så svingde an inn der med tjateret å kom seg ud på Ladegårdsveien å forbi politkammerset, å brannstasjonen å alt det der, bare for å oppleve atte an kjørte rett inn i en nye kø for det atte follt av folk så bor inne på østkanten har fått sertfikat nå, sånn atte der bler alt for mange biler på veiene, jaffal så ska over Strømsbroen.

Det va da kongepoddelen Frederic, den hjernedøde kjøteren, så sadd i bagsedet begynte å klynke for det atte an måtte tisse. Endelig kom von Winckelhumpen forbi broen, nå med nesten tomme batterier, å med en veldig tissetrengde hond i bagsedet, å så kom an inn i en nye kø igjen oppover sygehustonnelen for det atte an hadde tenkt å gjør et forsøg på å komme seg inn på Mortorveien der med Bekkefaret ligevel.

Men an klarte ikke mere, å sadd bare bilen fra seg i en busslomme å spaserte rett opp på sygehuset å la seg inn.

Han har jo den podagraen å skylde på.

Men det har ikke je, så je tar meg en liden jinn, mens je vente på atte det verste roshet ska gi seg udi gadene.

Til slott så svingde an inn der med tjateret å kom seg ud på Ladegårdsveien