Bent Høie fikk se et annet Norge
STAVANGER: I den ene leiligheten bølget plastposer og tusen ting oppetter veggene. I den andre var det brukte sprøyter, møkk og søppel. Bent Høie ble lovet skyggesiden av VelferdsNorge, og fikk som lovet.
I går ble helse- og omsorgsministeren med brannvesenet ut på tilsynsbesøk. Den første leiligheten var et privat hjem brannvesenet hadde fått bekymringsmelding om.
Branninspektørene hadde vaert der én gang før. Beboeren, en kvinne i begynnelsen av 40åra, hadde sagt ja til at statsråden og pressen var med på dette tilsynet.
På kjøkkenet har et berg av poser med mat og andre ting vokst nesten opp til kjøkkenbenken. Benken og kokeplatene er fullstendig dekket med poser og pakker av ulike matvarer. I stua har berget av ting vokst til hoftehøyde.
Så hva skal en helse- og omsorgsminister egentlig si?
– Handler du mye på tilbud? spør Høie.
– Trenger hjelp
I fjor hadde Rogaland brann- og redning IKS over 1500 oppdrag knyttet til personer i risikogrupper for brann. Mange av bekymringsmeldingene er om personer med psykiske lidelser eller ruslidelser, eller en kombinasjon av disse.
I går redegjorde branninspektør Øyvind Nermoen, koordinator for bekymringsmeldinger, for hvordan brannvesenet i flere år har satset på et tett samarbeid med «Ja-personer» i andre etater når de kommer over personer som åpenbart trenger hjelp. Brannvesenets hovedpoeng er at etatene må samarbeide, utveksle informasjon, finne praktiske løsninger og ikke la seg stanse av forvaltningsgrenser og taushetsplikt når folks liv og helse er i fare.
– Har du ryddet litt? spør branninspektør Geir Thorkelsen.
– Ja, jeg holdt på en halvtime i går, som du sa, svarer kvinnen.
Brannvesenet skrur opp en røykvarsler og gir henne et brannteppe, men er trolig ikke ferdig med sin oppfølging av kvinnen.
– Hva syns du om at brannvesenet involverer seg i ditt liv?
– Jeg syns det er kjempebra. For jeg trenger hjelp til å komme i gang.
– Noen å snakke med
– Hvorfor er det så mye ting i leiligheten din?
– Fordi jeg har en trang til å kjøpe ting. Så hoper det seg opp.
Kvinnen forteller at hun ikke får noen hjelp eller behandling, utover medikamenter mot angst og depresjon.
– Vil du ha hjelp?
– Ja.
– Hva slags hjelp, da?
– En person å snakke med kunne gjort ting lettere, sier kvinnen.
I bilen, på vei til neste adresse, sier Høie:
– Her møtte vi en kvinne som uttrykker et ønske om hjelp. Det er klart at det bør hun få.
– Vaer forsiktig
Brannvesenet kjører deretter statsråden til en rehabiliteringsleilighet eid av Stavanger kommune. To ansatte ved kommunens boligkontor og to politibetjenter møter dem utenfor huset. Beboeren er ikke hjemme.
– Det er litt sprøytespisser her, så vaer forsiktig, sier en politibetjent i det Høie går inn, iført smittevernovertrekk rundt skoene.
– Det er vanskelig å se for seg at det bor folk her, blant sprøytespisser, tomflasker og mye rart. Dette er en person som er i et rehabiliteringsopplegg som tydeligvis ikke fungerer. Det skjer jo. Det vet vi, sier Høie etterpå.
Kort tid etter blir leiligheten stengt av brannvesenet. Trolig blir den sanert – og gjort klar for ny innflytting.
Høie vil bruke erfaringene
Har resten av landet noe å laere av Rogaland brann og redning, og deres samarbeid med andre etater om å hjelpe risikoutsatte beboere? Ja, sa nylig Henry Ove Berg på sin siste dag som brannog redningssjef i Rogaland. Han utfordret regjeringen til å nedsette et utvalg som viderefører erfaringene nasjonalt. Flere stortingspolitikere har støttet idéen.
– Dette er helt klart erfaringer vi kan bruke nasjonalt. Vi ser her at ulike deler av hjelpeapparatet får til et unikt samarbeid hvor de bruker hverandres ressurser og muligheter til å hjelpe folk i en alvorlig situasjon. Jeg er også imponert over brannvesenets holdning. De kunne fortalt meg en historie om et brannvesen som var den eneste som hjelper disse menneskene. Men tvert imot forteller de en historie om hvordan de samarbeider tett med «sine venner» i hjelpeapparatet, sier Høie.
Helse- og omsorgsministeren vil nå vurdere om det er mulig å jobbe slik ellers i landet.
– Kan vi få til dette andre steder? Er denne arbeidsmetoden unik for Rogaland? Også det er det verdt å undersøke, sier Høie til Aftenbladet.
Stavanger vil samarbeide
Også Kåre Reiten, leder av Kommunalstyret for levekår i Stavanger, var med på befaringen. Han kan tenke seg at kommunen inngår et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet for å utrede hvordan denne typen samarbeid kan videreutvikles og adopteres nasjonalt.
– Jeg har mer tror på at vi skal ta utgangspunkt i ildsjelene her i Stavanger-regionen, enn at regjeringen nedsetter nok et utvalg som skal jobbe i årevis, sier Reiten, som har fått en oppvåkning i kjølvannet av «Når alt rakner»-serien i Aftenbladet.
– Dette er ei pasientgruppe vi har hørt lite om, og som vi må satse mer på, sier Stavangers mektigste levekårspolitiker.