Søviknes bestiller ny vurdering av Goliats lønnsomhet

NYE TALL: Langvarig og tilltakende debatt om lønnsomheten i problemprosjektet Goliat i Barentshavet, gjør at olje-og energidepartementet nå skal gjøre nye vurderinger av lønnsomheten for samfunnet.

– Fordi det har vaert så mye diskusjon rundt Goliat vil vi gjøre en bredere vurdering av lønnsomheten før skatt, slik at av kan få fakta på bordet, sier oljeog energiminister Terje Søviknes (Frp) til Aftenbladet tirsdag ettermiddag.

Statsråden understreker at beregningene vil bli gjort med basis i tallene som operatør Eni rapporterer inn.

Klar før jul

– Vi skal jobbe så raskt vi kan. Noen beregninger gjelder utgifter og inntekter som ligger bak oss, andre vil vaere basert på anslag for produksjon, oljepris og kostnader framover, og eventuelt hvilke tillleggs-ressurser som er knyttet til feltet. Men fasiten får vi aldri før Goliat er avsluttet, sier Søviknes, som håper nye beregninger er på plass før jul.

Feilinformerte Stortinget Søviknes sa til Stortinget sist uke departementet ikke hadde gjort egne beregninger om lønnsomheten til Goliat. Tallene han oppga var basert på beregninger operatørselskapet Eni hadde laget. Disse viste seg også å vaere feil – i første om gang.

Så ble det kjent at olje- og energidepartementet og Eni hadde hatt en epost-korrespondanse om dette, som av noen ble tolket som at det ble lagt press på Eni.

– Dette er ikke en korrekt beskrivelse av situasjonen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Aftenbladet.

Søviknes sier departementet ba Eni kvalitetsikre tall de hadde oppgitt om at Goliat ville vaere lønnsomt fra 2019.

– Fordi vi visste at det ville vekke stor oppmerksomhet. Etter en kvalitetssikring sa Eni 2019/2020. De ble ikke presset til noe, sier Søviknes.

Da det senere viste seg at Eni ikke hadde vaert grundige nok, og måtte korrigere seg selv, gikk også Søviknes tilbake til Stortinget med de nye opplysningene. De viste at samlede inntekter ville overstige samlede investeringer og driftskostnader først i 2022.

Så er spørsmålet hvor stor avkastningen vil bli på investert kapital og hvor mye staten vil sitte igjen med. Det vil vi ikke ha svar før vi kjenner alle inntekter og alle kostnader innenfor feltet levetid, sier Søviknes.

Internt notat

Ifølge Søviknes er olje- og energidepartementet (OED) blitt kjent med at Oljedirektoratet (OD) i 2015 i tillegg laget et internt notat som belyste lønnsomheten ved Goliat-utbyggingen. Notatet bygget på operatørens oppdaterte kostnadsestimater og produksjonsprofiler på det tidspunktet.

– Notatet viste at det er svaert lønnsomt å komme i produksjon raskest mulig. Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030, sier Søviknes.

1,5 milliarder i måneden Goliat-plattformen har vaert stengt i flere og lange perioder siden oppstarten. Det betyr ekstra utgifter og at store inntekter blir skjøvet ut i tid. Det hjelper ikke på lønnsomheten, bekrefter statsråden.

– Verken for rettighetshaverne i Goliat-lisensen eller for samfunnet er det positivt at vi har en nedstenging for øyeblikket. Dagsproduksjonen er på 100.000 fat noe som gir inntekter på svimlende 1,5 milliarder kroner i måneden. Så det er klart det betyr noe, sier Søviknes.

Han understreker at det viktigste uansett før oppstart igjen er at operatør Eni, Statoil som er medeier, Petroleumstilsynet og de ansatte sørger for at sikker drift av plattformen.