Klimarettssaken kan koste miljøbevegelsen dyrt

KLIMA: Greenpeace og Natur og Ungdom har allerede brukt millioner av kroner på klimarettssaken som i går startet i Oslo tingrett. Et tap kan bli sviende.

I går startet Oslo tingrett behandlingen av søksmålet som miljøorganisasjonene har anlagt mot staten. Organisasjonene mener tildelingen av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet skjedde i strid med miljøparagrafen i Grunnloven. Så langt har saken kostet miljøvernerne over 2 millioner kroner. Rundt halvparten er samlet inn gjennom kronerulling.

Vinner de saken, kan det påvirke både fremtidig oljeutvinning i Barentshavet og andre beslutninger som kan føre til klimautslipp. Et tap kan derimot bli tungt. Da må miljøvernerne nemlig baere statens omkostninger i saken. Derfor er det ikke sikkert at et eventuelt nederlag blir anket.

– Vi har ennå ikke tatt en beslutning. Å ta en sak gjennom det norske rettssystemet er veldig ressurskrevende, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB. – Men vi satser på å vinne, sier han.

– Amerikanisering Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener på sin side at søksmålet er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til rettsapparatet.

– Det er nytt at en rettssal brukes som en arena for en langt bredere politisk kampanje. Dette er fremmed for den norske rettstradisjonen, sier Sejersted til NTB.

Saken er den første i sitt slag i Norge. Verden over har det imidlertid vaert naermere 900 slike saker til nå, viser en oversikt fra FNs miljøprogram. Få av sakene har imidlertid vunnet fram i retten. En seier i Norge kan dermed skape en viktig presedens også internasjonalt.

– Det er ingen grunn til at Norge skal vaere et foregangsland på dette området, snarere tvert imot, sier Sejersted.

Ikke utredet

Miljøvernerne mener tildelingen av lisensene i 23. konsesjonsrunde er ugyldig, blant annet fordi klimakonsekvensene ikke er utredet.

– Aldri tidligere har vi i Norge hatt oljeboring i iskantsonen og så langt fra land. Oljesøl vil vaere en katastrofe i dette området. Disse vedtakene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv, slo miljøvernernes advokat Cathrine Hambro fast i retten. Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljeboring i 20 av de 40 blokkene som 13 oljeselskaper, blant dem Statoil, har fått rettighetene til.

I retten gikk Hambro detaljert til verks for å vise at tildelingene er i strid med Norges internasjonale klimaforpliktelser etter Parisavtalen. Saksøkerne mener også at staten har lagt feilaktige økonomiske analyser til grunn. I alt fire sakkyndige skal forklare seg for retten om disse sidene av saken. Sejersted framholder på sin side at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingene, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Stortinget har tre ganger stemt ned forslag om å skrote 23. konsesjonsrunde.

– Vedtaket er derfor uomtvistelig gyldig i henhold til norsk lov, sier han. (NTB)