Selv­sik­kert og farge­rikt

Stavanger Aftenblad - - FORSIDE - An­ne Therese Tvei­ta

UT­STIL­LING: Far­ge­ne tref­fer først – rene og be­ha­ge­li­ge pas­tell­to­ner fra selv­sik­re Nils Eger.

Kort for­klart la­ges tem­pe­ra ved å be­nyt­te ka­sein el­ler egg som emul­ga­tor for å kun­ne blan­de lin­olje og vann. Den­ne mik­sen til­fø­res der­et­ter en øns­ket meng­de farge­pig­men­ter. Me­di­et gir i seg selv et «tørt» ut­trykk, og av­hen­gig av meng­den farge­pig­ment, en opak, gjen­nom­skin­ne­lig kva­li­tet som sy­nes å bry­ter ly­set sna­re­re enn å til­trek­ke det.

Selv­sik­ker

Tek­nik­ken gir så­le­des Egers ma­le­ri­er en dem­pet, na­er­mest be­skje­den pa­lett, som han så ba­lan­se­rer kniv­skarpt mot en selv­sik­ker strek.

Selv­sik­ker­he­ten er for­øv­rig et must i ar­bei­det med tem­pe­ra. Hver mins­te hand­ling blir gjel­den­de da un­der­la­get umid­del­bart su­ger tem­pe­ra­en til seg og blir stå­en­de.

De ut­stil­te ma­le­ri­ene fun­ge­rer na­er­mest som minne­ban­ker med frag­men­ta­ris­ke bi­ter fra en opp­le­vel­se, en drøm, el­ler en rei­se. Rib­bet for uve­sent­lig­he­ter hvor bare es­sen­sen av opp­le­vel­sen, atmos­fa­eren, står til­ba­ke. Mo­ti­ve­ne for­mid­les gjen­nom flyk­ti­ge farge­felt i en ete­risk pa­lett, fan­get og tem­met av Egers stren­ge, de­fi­ner­te strek. Lin­je­ne leder blik­ket gjen­nom kom­po­si­sjo­ne­ne med en kos­misk selv­føl­ge­lig­het.

Og det er den­ne fø­lel­sen av uan­stren­gel­se som pre­ger ut­stil­lin­gen. Det vir­ker så selv­føl­ge­lig, alt Nils Eger fore­tar seg. Den tid­vis ete­ris­ke pa­let­ten og en streng kom­po­si­sjon smel­ter sam­men i en sym­bio­se. Slik også Egers kunst­ner­skap frem­står som en sym­bio­se mel­lom et uover­truf­fent ta­lent og kunst­fag­li­ge teori­er om far­ge, form og kom­po­si­sjon.

By, hav, mor­gen

Selv i sin sterkt abs­tra­her­te form, for­mid­ler Nils Eger gjen­kjen­ne­li­ge land­skap. Gjen­nom felt av uli­ke farge­klan­ger, farge­to­ner og farge­kon­tras­ter mot kla­re, de­fi­ner­te geome­tris­ke ram­mer ma­ner han frem frag­men­ter­te er­ind­rin­ger om noe ude­fi­nert, men like­fullt gjen­kjenn­bart.

Som i ma­le­ri­et By, hav mor­gen; den lil­le byen ved ha­vet der det var­me ly­set tid­lig mor­gen sti­ger frem fra bak fjel­le­ne og mø­ter den kal­de sjø­luf­ten. Frag­men­te­ne han til­byr ut­gjør akku­rat nok til at jeg som be­trak­ter kan set­te dem sam­men med bi­ter fra min egen minne­bank, og så er jeg der, i byen ved ha­vet om mor­ge­nen. Som res­te­ne etter en drøm jeg ikke len­ger kla­rer å krys­tal­li­se­re, el­ler som en opp­le­vel­se av déjà vu.

De tre ma­le­ri­ene I nord I-III re­so­ne­rer med sam­me gjen­kjen­ne­lig­het. Med tro­ver­dig­het for­mid­ler kunst­ne­ren min­ner om det vold­som­me land­ska­pet, sol­blei­ka, vaer­bit­te sjø­hus og den rå, sal­te luf­ten.

Gjen­nom stø bruk av kon­trast­far­ger i var­me og kal­de va­lø­rer ska­per Eger per­spek­tiv og dyb­de i el­lers fla­te kom­po­si­sjo­ner.

De åtte mind­re akva­rel­le­ne inne­hol­der man­ge av de sam­me kva­li­te­te­ne og over­be­vi­ser like fullt; Var­men fra sol­strå­ler som dan­ser gjen­nom maig­rønt bjørke­løv, og ly­set som dan­ser i vann­fla­ten lo­ver en ny som­mer.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.