Selvsikkert og fargerikt

UTSTILLING: Fargene treffer først – rene og behagelige pastelltoner fra selvsikre Nils Eger.

Kort forklart lages tempera ved å benytte kasein eller egg som emulgator for å kunne blande linolje og vann. Denne miksen tilføres deretter en ønsket mengde fargepigmenter. Mediet gir i seg selv et «tørt» uttrykk, og avhengig av mengden fargepigment, en opak, gjennomskinnelig kvalitet som synes å bryter lyset snarere enn å tiltrekke det.

Selvsikker

Teknikken gir således Egers malerier en dempet, naermest beskjeden palett, som han så balanserer knivskarpt mot en selvsikker strek.

Selvsikkerheten er forøvrig et must i arbeidet med tempera. Hver minste handling blir gjeldende da underlaget umiddelbart suger temperaen til seg og blir stående.

De utstilte maleriene fungerer naermest som minnebanker med fragmentariske biter fra en opplevelse, en drøm, eller en reise. Ribbet for uvesentligheter hvor bare essensen av opplevelsen, atmosfaeren, står tilbake. Motivene formidles gjennom flyktige fargefelt i en eterisk palett, fanget og temmet av Egers strenge, definerte strek. Linjene leder blikket gjennom komposisjonene med en kosmisk selvfølgelighet.

Og det er denne følelsen av uanstrengelse som preger utstillingen. Det virker så selvfølgelig, alt Nils Eger foretar seg. Den tidvis eteriske paletten og en streng komposisjon smelter sammen i en symbiose. Slik også Egers kunstnerskap fremstår som en symbiose mellom et uovertruffent talent og kunstfaglige teorier om farge, form og komposisjon.

By, hav, morgen

Selv i sin sterkt abstraherte form, formidler Nils Eger gjenkjennelige landskap. Gjennom felt av ulike fargeklanger, fargetoner og fargekontraster mot klare, definerte geometriske rammer maner han frem fragmenterte erindringer om noe udefinert, men likefullt gjenkjennbart.

Som i maleriet By, hav morgen; den lille byen ved havet der det varme lyset tidlig morgen stiger frem fra bak fjellene og møter den kalde sjøluften. Fragmentene han tilbyr utgjør akkurat nok til at jeg som betrakter kan sette dem sammen med biter fra min egen minnebank, og så er jeg der, i byen ved havet om morgenen. Som restene etter en drøm jeg ikke lenger klarer å krystallisere, eller som en opplevelse av déjà vu.

De tre maleriene I nord I-III resonerer med samme gjenkjennelighet. Med troverdighet formidler kunstneren minner om det voldsomme landskapet, solbleika, vaerbitte sjøhus og den rå, salte luften.

Gjennom stø bruk av kontrastfarger i varme og kalde valører skaper Eger perspektiv og dybde i ellers flate komposisjoner.

De åtte mindre akvarellene inneholder mange av de samme kvalitetene og overbeviser like fullt; Varmen fra solstråler som danser gjennom maigrønt bjørkeløv, og lyset som danser i vannflaten lover en ny sommer.