Betimelig advokataksjon
LEDER: Igjen har Advokatforeningen byttet svarte kapper med oransje T-skjorter for å demonstrere mot myndighetene.
I går formiddag tok en rekke representanter for yrkesgruppen som «skal fremme rett og hindre urett» oppstilling foran Stortinget for å demonstrere. Det er bare to år siden de hadde en lignende demonstrasjon. Den gangen handlet det om en liten oppjustering av satsene for fri rettshjelp.
Det gjør det også nå, for framlegget til statsbudsjett er ikke lystelig lesning for de som er opptatt av dette. I tillegg krever advokatene forhandlingsrett om de samme satsene, slik for eksempel fastlegene har.
Det er alltid et høyt spill når advokatene tyr til slike midler for å få mer penger. Som yrkesgruppe har de også profilert seg med høye salaerer og mange plasseringer på topplistene når skatteoppgjøret kommer.
En diskusjon om advokatlønninger må de absolutt tåle, selv om det er et fåtall av advokatene som tjener millioner av kroner. Av andre hensyn kan det likevel vaere lurt å legge denne diskusjonen bort et øyeblikk. For det er faktisk viktigere at de svakeste i samfunnet tilbys et rettssikkerhetsmessig forsvarlig tilbud enn at en håndfull advokater selger sine tjenester til ublue priser.
Skjevheten begynner å bli stor både i saker der en vanlig innbygger møter en offentlig etat i en sivil tvist og i straffesaker. Stat og kommuner har nemlig ingen begrensninger på hvor dyre advokater de kan leie inn for å bekjempe en skattebetaler eller huseier. Og statsadvokater har ved stadig flere anledninger bedre betalt enn motparten når de prosederer en straffesak i retten.
Dette kan føre til at tilgangen på den mest rutinerte ekspertise blir mindre for de som har mest bruk for det. Samfunnet må tilby utsatte grupper tilgang til den beste juridiske hjelpen som er mulig å få.
Da må det gis vilkår som sikrer at de beste advokatene ikke bare prioriterer forretningsjuss. Å oppgradere statusen for de som påtar seg andre oppdrag starter ikke med å fryse salaersatsene, slik statsbudsjettet legger opp til. Rettssikkerheten blir heller ikke bedre av at det også kuttes i støtten til frivillige rettshjelptiltak som Jussbuss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Sistnevnte behandlet 6000 saker i fjor.
Det er voldsofre, asylsøkere, barn og de som er tiltalt for småkriminalitet som har mest behov for slik hjelp. Hensynet til disse og til Norge som rettsstat er begrunnelsen for at budsjettforslaget bør endres. I tillegg bør det iverksettes utredninger som ser på advokatenes forhandlingsrett.
Det er faktisk viktig at de svakeste i samfunnet tilbys et forsvarlig tilbud.