Ikke godt nok

LEDER: Det er avdekket store svakheter ved kvaliteten på folkeavstemningene om kommunesammenslåinger i fjor. Dette kunne fort blitt en katastrofe for renommeet til det norske folkestyret.

Institutt for samfunnsforskning slapp denne uken rapporten «Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing. Praksis og prinsipper.», som særlig så på de mer enn 200 folkeavstemningene som er avholdt om kommunestruktur.

Rapporten bekrefter mye av kritikken som kom fram i fjor. Mange av avstemningene hadde for mange og for uklare alternativer. I noen tilfeller manglet alternativene og det er også påvist eksempler på ledende spørsmål.

Forvirringen blir ikke mindre når det kommer til hvordan et resultat i en slik avstemning skal tolkes, særlig der valgdeltakelsen har vært lav, eller der ingen alternativer fikk over halvparten av stemmene.

I Rennesøy var det for eksempel 56,7 prosent av velgerne som ønsket kommunesammenslåing, men bare 46 prosent ønsket stavangeralternativet, som ble resultatet. Det kan altså ikke fastslås om det var flertall for den nye storkommunen som nå er en realitet. Vi får prise oss lykkelige over at dette ikke var bindende avstemninger om representasjon til folkevalgte organer. Like glade bør vi være for at det ikke var internasjonale observatører til stede. Da kunne det vært fare for at Norge hadde havnet på hviterussisk nivå, eller der omkring. Etter parlamentsvalget i Hviterussland i fjor anbefalte Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) betydelige forbedringer for å sikre at velgernes vilje ble respektert og satte stort spørsmålstegn ved selve integriteten til valget.

Det har tross alt gått bra i Norge likevel. Politikerne har tatt ansvar for å tolke resultatene på fornuftig måte og velgerne har forståelse for det. Faktisk viser rapporten at velgerne har større forståelse for at det endelige resultatet må kunne avvike fra en avstemning, enn hvordan de folkevalgte selv anser seg forpliktet.

Vi har regler for lokale folkeavstemninger i kommuneloven. Forbedringspotensialet ligger ikke i å fjerne muligheten for avstemninger. Det vil heller ikke være riktig å frata politikerne retten til å bestemme hva det skal stemmes over og hvordan. Men det må være lov å gi dem råd. Utvalgets forslag om å lage en nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger, er derfor veien å gå for å gjenopprette tilliten til denne viktige institusjonen.

Norge kunne havnet på hviterussisk nivå, eller der omkring.

JOAKIM Både velgere og politikere hadde mange alternativer å velge mellom før folkeavstemningene i fjor. Her har tegneren Joakim illustrert noen av de lokale politikernes forvirring.