Staten kan tape 15 mrd. på Goliat
BARENTSHAVET: Goliat-økonomien forverres med nye opplysninger fra Terje Søviknes. Framtidig oljeproduksjon fra feltet dreier seg nå om å begrense tapet for staten.
Det er endringer i leteutgiftene som olje- og energiminister Terje Søviknes har oppgitt som nå gjør at økonomiprofessor Knut Erik Rosendahl, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, mener det er grunnlag for at Goliat-økonomien ytterligere forverres for staten.
I et oppdatert notat til Bellona opplyser Rosendahl at ut fra beregningene som er gjort, vil staten tape 15 milliarder kroner på Goliat-prosjektet.
Tallene er dermed ytterligere forverret fra de minus 12 milliardene som Rosendahl tidligere oppga, basert på tidligere tall for statens leteutgifter ved feltet.
Tar ikke med gass
Rosendahl har imidlertid lagt til grunn oljeinntekter, men ikke oppgitt mulige gassinntekter fra feltet. Både olje- og energiminister Terje Søviknes og statsminister Erna Solberg har tidligere opplyst om at det er gassinntekter fra 2030 som avgjør om Goliat blir marginalt lønnsomt for staten eller ikke.
Det er altså framtidig mulige gassinntekter fra Goliat som avgjør om feltet på sikt blir lønnsomt for staten.
Forutsetningene som professor Rosendahl har lagt til grunn i sine beregninger, er beregninger av oljeprisen i årene framover.
– Et interessant spørsmål er hvor høy oljeprisen må være for at feltet skal gå i balanse. Med uendrede forutsetninger ellers må oljeprisen fra og med januar 2018 være litt over 75 dollar per fat, målt i faste 2016-priser. Alternativt at den er 65 dollar per fat i 2018 og så stiger med 5 prosent (pluss inflasjon) hvert år fram til 2031. Dersom man inkluderer letekostnader i regnestykket, må oljeprisen bli enda høyere for at feltet skal gå i balanse, skriver Rosendahl i det opprinnelige notatet.
Politisk press
Olje- og energiminister Terje Søviknes er under hardt politisk press etter at han fortsatt ikke har svart på spørsmålet om samfunnsøkonomien på Goliat-feltet og om, og eventuelt når, feltet blir lønnsomt for staten.
Søviknes svarte først at departementet ikke gjør slike samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt og ikke hadde en egen beregning for «hvilket tidspunkt feltet gir positiv nåverdi eller hvilken oljepris feltet trenger framover for å oppnå en gitt avkastning på investert kapital »
I det som etterpå er blitt til den såkalte epost-saken mellom departementets Lars Erik Aamot og Enis pressekontakt Andreas Wulff, understreket departementet viktigheten av at årstallet 2019 ble oppgitt som tidspunkt for at feltet ville gå i overskudd:
«...Med 2019 svekkes et av argumentene mot lønnsomhet ved olje og gass i BH (Barentshavet) betydelig», skrev Aamodt til Wulff i Eni.
Eni bekreftet dette årstallet, men kom siden tilbake med årstallet 2022 for overskudd fra feltet. Men dette gjaldt oljeselskapet Enis fortjeneste, og ikke den samfunnsøkonomiske biten.
I en pressemelding tirsdag denne uken innrømmet imidlertid Olje- og energidepartementet at det i ettertid var gjort kjent med at OD i 2015 utarbeidet et internt notat om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av Goliat-prosjektet. Her kom det fram at feltet var marginalt lønnsomt, forutsatt at gasseksport starter fra 2030.
OD kunne gitt nye tall
Onsdag bekreftet Oljedirektoratet til Aftenbladet at de kunne gjort oppdaterte beregninger for Olje- og energidepartementet dersom de var blitt spurt om dette.
Men departementet spurte ikke Oljedirektoratet da det kom politiske spørsmål til Søviknes om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved Goliat-prosjektet. I stedet kontaktet departementet Eni.
Torsdag ettermiddag kom Oljedirektoratet med en pressmelding hvor direktoratet utdypet svarene det ga til Aftenbladet. I meldingen påpeker Oljedirektoratet igjen at det ikke gjør løpende lønnsomhetsberegninger for enkeltfelt.
– Vurderinger knyttet til enkeltprosjekter gjennomføres som del av lisensoppfølgingen i den grad vi vurderer det som nødvendig. OD prioriterer ressursinnsatsen der det kan bidra til høyere verdiskaping for samfunnet ved at de beste ressursforvaltningsmessige løsninger blir valgt av selskapene, skriver Oljedirektoratet.
Videre skriver OD at lønnsomhetsberegninger ved viktige milepæler/beslutninger, for eksempel ved behandling av nye utbyggingsplaner, blir gjort for å sjekke at det er lønnsomt for samfunnet å utvikle et felt. Grunnlaget for dette baseres på data innhentet fra selskapene selv.
Uvanlig med slike analyser
OD skriver også at i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (RNB) rapporterer operatørene for hvert enkelt felt/funn hvert år oppdaterte data og forventninger framover til OD. Dette inkluderer tall for produksjon, investeringer, lete- og driftskostnader for det enkelte felt/funn. RNB-rapporteringen gir oppdatert informasjon på rapporteringstidspunktet. OD sitter ikke på oppdaterte tall til enhver tid. I situasjoner der det er avgjørende at vurderinger skjer på oppdaterte tall, innhentes de på samme måte som RNB-tallene fra operatørene.
– OD utarbeider normalt ikke egne profiler for produksjon og ulike kostnadstyper for enkeltfelt. Vi har ikke egne prognoser for markedsutsiktene for olje og gass, men baserer oss på prisforutsetninger fra Olje- og energidepartementet, opplyser Oljedirektoratet.